et al.

Når man skal referere til en en vitenskapelig artikkel eller lignende som kilde for en opplysning eller et argument i en tekst man skriver (oppgi referanse), skriver man gjerne etternavn på den eller de som skrev artikkelen (forfatterne), sammen med årstallet da artikkelen ble utgitt, for eksempel slik: «March og Olsen (1998)». Noen vitenskapelige artikler kan ha svært mange forfattere, fordi det er mange som har vært med på å utarbeide resultatene som artikkelen rapporterer om. Da er det upraktisk å skrive alle navnene, og man bruker derfor «et al.» eller «mfl.».

Til slutt i en tekst som refererer til kilder, setter man gjerne en litteraturliste med alle kildene. Også der brukes noen ganger bare ett eller to forfatternavn og så «et al.» eller «mfl.» for hver kilde som nevnes, i stedet for å ta med alle forfatternavnene.

En artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Physics Review Letters fra 2015 satte rekord med så mye som 5154 forfattere. I stedet for å skrive alle de navnene, kan man da skrive «Aad et al. (2015)» eller «Aad mfl. (2015)». Aad er etternavnet til den av forskerne som står først i forfatterlista, som i dette tilfellet er ordnet alfabetisk. Litteraturlista kan da utformes slik:

• Aad, Georges et al. (2015). Combined Measurement of the Higgs Boson Mass in \(\textit{pp}\) Collisions at \(\sqrt{s} = 7\) and 8 TeV with the ATLAS and CMS Experiments. Physical Review Letters, 2015 (114)

Som oftest skrives forkortelsen et al. med punktum etter, men det hender også at den skrives uten.

De som skriver vitenskapelige artikler, masteroppgaver og lignende tekster, følger ofte en fast stilmal som bestemmer når man skal bruke et al. eller mfl. Regelen kan for eksempel være at man gjør det hvis man refererer til en kilde med mer enn tre forfattere. Det finnes forskjellige stilmaler med ulike regler for dette.

• kilder
• referanser
• latin