Logo for kunstsenteret Kunstsilo
Kunstsilos logosymbol er en grafisk illustrasjon av siloens ikoniske arkitektur og form. Designet av ANTI designbyrå og Kunstsilo.
Av /Designbyrået ANTI og Kunstsilo, Kristiansand.
Lisens: Pressebilde
SKMUs bygning.

Sørlandets Kunstmuseum var bygd inn i den tidligere katedralskolen i sentrum av Kristiansand, og sto ferdig i år 2000. Etter 20 år med utstillinger der, har de stengt dørene og blitt del av Kunstsilo.

Av /Kunstsilo, Kristiansand.
Oljerom i Kunstsiloen.
Kunstsilo nr. 1, fotografi av Per Barclay fra 2018. Utstillingen Kunstsilo, Kristiansand besto av fotografier som viste kunstprosjektet hans i siloen, et rom fylt med olje, som speilet omgivelsene.
Av /Per Barclay/Kunstsilo, Kristiansand.

Kunstsilo er navnet på et nytt kunst- og kultursenter på Odderøya i Kristiansand.

Faktaboks

Også kjent som

Kunstsilo Kristiansand

Sørlandets Kunstmuseum - Kunstsilo

Museumskonseptet innebærer en sammenslåing av det tidligere Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) og den omfattende kunstsamlingen som kunstmesenen Nicolai Tangen ga Kristiansand kommune i 2015. Organisasjonen Kunstsilo bygges i en nedlagt og fredet kornsilo fra 1935 og skal etter planen åpne dørene i 2024. Prosjektet finansieres gjennom et samarbeid mellom offentlige og private aktører, blant andre AKO Kunststiftelse, som eier Tangen-samlingen.

I tillegg til kunstutstillinger har kunstsenteret et mål om å tilby et tverrfaglig samarbeid om et bredt tilbud av konserter, arrangementer, foredrag, debatter og kursvirksomhet som skal være tilpasset et publikum i alle aldre.

Da Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) ble opprettet i 1995, overtok museet kunstsamlingene til Christianssands Billedgalleri. Som nyopprettet kunstinstitusjon foretok de etter hvert egne kunstinnkjøp. Samlingen har vokst til omkring 1700 kunstverk, og museet har vært en bauta og en viktig knutepunktinstitusjon for kunst i sørlandsregionen.

SKMUs samlinger omfatter i stor grad viktig, norsk malerkunst, særlig av kunstnere bosatt i landsdelen, men museet har også hatt et særlig nasjonalt ansvar for kunsthåndverk. Tangen-samlingen består av rundt 4500 kunstverk, vesentlig basert på norsk og nordisk modernistisk kunst. Sammen vil kunstsamlingene danne kjernen i Kunstsilo og fortsette å utvikle seg med dette som utgangspunkt.

Tidlig historikk

Forutsetningen for opprettelsen av Sørlandets Kunstmuseum i 1995 var at det allerede fantes en betydningsfull kunstsamling i byen, kalt Christianssands Billedgalleri. Denne samlingen, som inneholdt 876 verk, dannet premisset og utgjorde kjernen i det nyopprettede SKMU.

Billedgalleriets historie strekker seg tilbake til 1902. Christianssands kunstforening fikk da sin egen samling, kalt Det faste Galleri. Kunstforeningen selv hadde imidlertid eksistert siden 1881. På dette tidspunktet hadde flere norske kunstforeninger slike gallerier. Eksempelvis kan Stavanger Kunstforening og Trondhjems kunstforening nevnes, som henholdsvis fikk sine faste gallerier i 1865 og i 1867.

Privat gave også i begynnelsen

Startskuddet for kunstsamlingen som senere skulle bli avgjørende for opprettelsen av SKMU, var en privat kunstgave til byens kunstforening på ti verk. Kunstsamlingen ble donert av skuespiller ved Christiania teater, Sigvard Gundersen, som opprinnelig var fra sørlandsbyen.

De ti kunstverkene besto blant annet av malerier av Fritz Thaulow, Edvard Diriks, C.W. Barth, Oda Krohg og Christian Krohg. Det er særlig Christian Krohgs Formaningen fra 1884 som regnes som det mest betydningsfulle fra denne samlingen. Maleriet inngår i Albertine-syklusen, basert på romanen Krohg selv skrev i 1886. I tillegg besto gaven av akvareller og portrettbyster.

Opprettelsen av Det faste Galleri

I gavebrevet fra 1902 understreker Gundersen betydningen av at kunstverkene forblir samlet og på en best mulig måte blir bevart for ettertiden. Videre stiller han krav om «at Foreningen opretter et fast Galleri, som Kunstværkene altid skal tilhøre, saaledes at de aldrig kan udloddes, sælges eller paa anden Maade overdrages nogen anden, saalænge Foreningen bestaar». Styret i kunstforeningen imøtekom Gundersens betingelser, og Det faste Galleri ble etablert samme år.

Tangen-samlingen

Bokomslag
Forsiden av katalog over Tangen-samlingen.
Av /Kunstsilo, Kristiansand.
Lisens: Pressebilde
Utstillingsplakater
Utstillingsplakater til kommende utstillinger fra Tangen-samlingen, med den nye logoen.
Av /Kunstsilo, Kristiansand.
Lisens: Pressebilde

I forbindelse med SKMUs 20-års jubileum i 2015 annonserte Nicolai Tangen sin kunstgave til Kristiansand kommune. Samlingen er bygd opp gjennom en 25-års periode og består av omkring 4500 kunstverk.

I likhet med Gundersen-samlingen følger betingelser også med kunstgaven fra Tangen. En av disse er at det blir tilrettelagt for et egnet visningssted. Sammen med SKMU ble det derfor besluttet å slå de to samlingene sammen i rehabiliterte lokaler i den nedlagte kornsiloen ved havnen og innseilingen til byen, og med Kunstsilo som nytt felles navn.

SKMU inngikk i 2015 en avtale med Tangen om en evigvarende disposisjonsrett over samlingen, mens det formelle eierskapet vil være hos AKO Kunststiftelse. Stiftelsen har som formål å fremme allmennhetens tilgang til nordisk bildekunst etter 1900 ved innkjøp av kunst med visning i Kunstsilos museumslokaler. AKO Kunststiftelse har også bidratt betraktelig i finansieringen av Kunstsilo-prosjektet.

Hovedvekten i Tangens kunst er lagt på norsk og nordisk modernisme i perioden 1920 og fram til omkring år 2000. Samlingen regnes som verdens største og viktigste i sitt slag, og den vokser stadig. Den består av et stort spekter av uttrykk og omfatter både maleri, grafikk, skulptur, tekstilkunst, fotografi, konseptkunst og kunsthåndverk.

Noen av kunstnerne som er representert, er Jakob Weidemann, Aase Texmon Rygh, Per Kleiva, Rolf Nesch, Per Barclay, Mette Tronvoll og Bjarne Melgaard. Blant andre nordiske kunstnere er de finske pionerene Sam Vanni og Lars-Gunnar Nordström samt den finske kunstfotografen Elina Brotherus. Fra Sverige er Olle Bærting, Agnes Cleve og Sigrid Hjertén representert, og av danske kunstnere i samlingen kan Asger Jorn, Rita Kernn-Larsen og Per Kirkeby nevnes.

Silo som kunstbygg

Dronebilde av den gamle kornsiloen

Dronebilde fra ombyggingen. Kornsiloen var opprinnelig tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland. Den sto ferdig i 1935 og ble prisbelønnet med den prestisjetunge prisen Houens Fonds Pris for god arkitektur i 1939.

Av /Kunstsilo, Kristiansand.
Lisens: Pressebilde

Kornsiloen ble reist av Christiansands Møller i 1935 og er tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland. Siloen er nedlagt og fra 2006 også vernet. Byggverket regnes som et av de fremste eksemplene på funksjonalistisk arkitektur i Norge. Siloen ble tildelt den prestisjetunge prisen Houens Fonds Pris for god arkitektur i 1939.

Arkitektkontorene Mestres Wåge Arquitectes og MX_SI Architectural studio vant konkurransen blant 101 arkitektkontorer om å tegne og omdanne kornsiloen til kunstsilo. Det første har kontorer i Barcelona og i Oslo, mens det andre er Barcelona-basert.

Ved å ivareta og rehabilitere det ikoniske byggverket vil Kunstsilo videreføre Kristiansands industrielle historie.

Utstillingsprofil

Utstillingssaler i Kunstsiloen
Illustrasjonsbilde av foajeen og noen av utstillingsarealene i den nye Kunstsiloen i Kristiansand.
Av /Mestres & Waage Arquitectes.
Lisens: Pressebilde

Museumsbygget vil få et utstillingsareal på hele 3300 kvadratmeter, noe som åpner for et stort og bredt utstillingsprogram. Utstillingene vil ta utgangspunkt i egne samlinger, men skal også ivareta den lokale og regionale samtidskunsten, så vel som visning av internasjonale trender.

Sentral plassering i den nye bydelen Kanalbyen

Kafeinteriør i Kunstsiloen

Illustrasjon av utsikten fra Kunstsiloen mot innseilingen til Kristiansand.

Kafeinteriør i Kunstsiloen
Av /Kunstsilo, Kristiansand.
Lisens: Pressebilde

Med plassering på den såkalte Silokaia, side om side med Kilden teater- og konserthus, Knuden – Kristiansand Kulturskole, Vest-Agder Fylkesmuseum og en rekke kunstneratelierer vil museet bli del av et nytt og pulserende kulturkvartal. En av målsettingene er å kunne samarbeide på tvers av kunstsjangre, ikke minst i forhold til å utvikle digitale formidlingsplattformer.

Problemstillinger rundt private aktørers gaver

Kunstgaven fra Nicolai Tangen har også medført debatt og kritikk i aviser og på sosiale medier. Engasjementet har handlet om lokaliseringsproblematikk, økonomi, betingelser og vilkår som fulgte med donasjonen. Spesielt gikk diskusjonen ut på om det var riktig å bruke offentlige midler på etablering av et nytt museumsbygg for en privat kunstsamler, og de årlige driftsutgiftene dette ville innebære for kommunen.

Samlingens høye nivå og kunsthistoriske verdi var derfor viktige argumenter i beslutningen om offentlig deltakelse i museumsprosjektet.

Administrerende direktør per 2023 er Reidar Fuglestad.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg