ekspertise

Det er noen fellestrekket som går igjen når man beskriver ekspertise på tvers av ulike områder. Eksperter løser problemer raskere enn de som ikke er eksperter, fordi de har kunnskaper og ferdigheter, men også fordi de tenker annerledes.

Eksperter bruker ofte lengre tid enn ikke-eksperter på å klargjøre hva problemet består. De har ikke større korttidshukommelse, men de er i stand til raskt å oppfatte den relevante informasjonen i en situasjon. Sjakkspilleren Magnus Carlsen gjenkjenner raskt en sjakkstilling, mens anestesisykepleieren raskt gjenkjenner symptomer hos en pasient.

Eksperter har automatisert ulike mønstre og prosedyrer. Ved å handle uten «å tenke seg om» kan eksperter utføre oppgaver raskere i akutte situasjoner eller slik at de får mer tid og energi til å konsentrere oppmerksomheten om viktige forhold, som for eksempel planlegging og vurdering av kvaliteten av aktiviteten som utføres. Slik automatisering er en del av det som betegnes som taus- og kroppslig kunnskap. Når fotballspilleren Ada Hegerberg setter en straffe kan hun konsentrere seg om hvor hun skal plassere ballen og hun trenger ikke tenke seg om hvordan hun skal gjøre det. Den erfarne brannmannen varsler når et brennende hus er i ferd med å rase sammen uten enkelt å kunne forklare hvordan han kan vite det.

En av de viktigste begrensningene blant nybegynnere og andre ikke-eksperter er deres manglende evne til «se» eller oppfatte hva som er relevant informasjon og kunnskap. Denne evnen til å «se» er en form for intuisjon. Intuisjon er ikke nødvendigvis noe mystisk, men er basert på en ubevisst gjenkjennelse med utgangspunkt i kunnskap, tidligere erfaringer og trening.

For å utvikle ekspertise er det viktig med omfattende trening, og det må være er et samspill mellom talent og interesse. Kroppsbygning vil i idrett kunne ha åpenbare fordeler, men det har vist seg vanskelig å peke på medfødte egenskaper som forklarer senere fremragende prestasjoner.

Systematiske forskjeller i eksperters prestasjoner skyldes i all hovedsak egenskaper tilegnet gjennom øvelse gjennom lang tid. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med omfattende trening, det er også helt avgjørende hvordan en trener. I idrett og musikk er det også viktig at en starter tidlig. Det bør være et gjennomtenkt treningsopplegg der utøveren får umiddelbar tilbakemelding på sine prestasjoner og øver systematisk på aspekter som er utslagsgivende.

Viktige spørsmål innen forskningen på ekspertise er hva som kjennetegner eksperter, hvordan eksperter tenker, hvordan ekspertise utvikles og hvor dyktige eksperter er til å vurdere informasjon og å ta gode beslutninger. En måte å undersøke hvordan eksperter tenker har vært å få dem til å tenke høyt når de løser problemer. Flere av de som forsker på ekspertise har studert sjakkspillere, der det er relative objektive kriterier for hva som er gode eller riktige beslutninger.

Studier av kunstig intelligens har bidratt til utviklingen av forståelse av det særegne ved hvordan eksperter tenker. Datamaskiner er overlegne mennesker i å håndtere store menger informasjon raskt, men de forholder seg til kunnskap og ferdigheter på en annen måte. For eksempel er kunnskap om gravitasjon til liten hjelp når mennesker skal lære å sykle, men slik kunnskap er avgjørende for at roboter skal kunne sykle. Slike studier viser hvordan ekspertise forutsetter en svært komplekst sammensetning av kunnskaper, erfaringer, motoriske ferdigheter, intuisjon, mønstergjenkjennelse og automatiserte prosedyrer.

• kunnskap
• taus kunnskap

• Collins, Harry (2014). Are we all scientific experts now? Cambridge: Polity Press.
• Collins, Harry (2018). Artifictional intelligence: against humanity's surrender to computers. Cambridge: Polity Press.
• Dreyfus, Hubert L. (1992). What computers still can't do: a critique of artificial reason. Cambridge, Mass.: MIT Press
• Ericsson, K. Anders; Hoffman, Robert R.; Kozbelt, Aaron, & Williams, A. Mark (red.). (2018). The Cambridge Handbook of Expertise and Expert Performance. Cambridge: Cambridge University Press.
• Smeby, Jens-Christian (2013). Profesjon og ekspertise. I: Anders Molander & Jens-Christian Smeby (red.), Profesjonsstudier II (s. 17-26). Oslo: Universitetsforlaget.