ekspertise

Ekspertise er ferdigheter og kunnskaper som skiller eksperter fra andre. En ekspert er en spesielt dyktig og sakkyndig person. Det er vanlige å snakke om ekspertise i forbindelse med ulike fag, yrker og sportsøvelser. I dagligtale kan en ekspert være en som kan noe andre ikke kan.

Faktaboks

Uttale
ekspertˈise

I hvilken grad man er ekspert og har ekspertise avhenger av sammenheng og relasjoner. I dagligtale er en sykepleier en ekspert i forhold til de fleste som ikke har den samme utdannelsen, men kanskje ikke i forhold til en lege. En anestesisykepleier er ekspert på anestesi, til forskjell fra andre sykepleiere. Denne formen for ekspertise utvikles gjennom utdanning og opplæring.

Innen et fagområde vil det ta tid og omfattende øvelse å opparbeide seg ekspertise i forhold til de som er mer erfarne. Og blant de mer erfarne sykepleierne vil noen utvikle ekspertise innen spesialiserte områder. Noen ganger omtales dette som spisskompetanse eller fremragende prestasjoner. Utdanning er ikke tilstrekkelig og denne ekspertisen kan i begrenset grad overføres direkte fra eksperter til nybegynnere. Den forutsetter et samspill mellom talent og interesse og en langsiktig og omfattende utviklingsprosess.

Ekspertenes fellestrekk

Det er noen fellestrekket som går igjen når man beskriver ekspertise på tvers av ulike områder. Eksperter løser problemer raskere enn de som ikke er eksperter, fordi de har kunnskaper og ferdigheter, men også fordi de tenker annerledes.

Eksperter bruker ofte lengre tid enn ikke-eksperter på å klargjøre hva problemet består. De har ikke større korttidshukommelse, men de er i stand til raskt å oppfatte den relevante informasjonen i en situasjon. Sjakkspilleren Magnus Carlsen gjenkjenner raskt en sjakkstilling mens anestesisykepleieren raskt gjenkjenner symptomer hos en pasient.

Eksperter har automatisert ulike mønstre og prosedyrer. Ved å handle uten «å tenke seg om» kan eksperter utføre oppgaver raskere i akutte situasjoner eller slik at de får mer tid og energi til å konsentrere oppmerksomheten om viktige forhold, som for eksempel planlegging og vurdering av kvaliteten av aktiviteten som utføres. Slik automatisering er en del av det som betegnes som taus- og kroppslig kunnskap. Når fotballspilleren Ada Hegerberg setter en straffe kan hun konsentrere seg om hvor hun skal plassere ballen og hun trenger ikke tenke seg om hvordan hun skal gjøre det. Den erfarne brannmannen varsler når et brennende hus er i ferd med å rase sammen uten enkelt å kunne forklare hvordan han kan vite det.

En av de viktigste begrensningene blant nybegynnere og andre ikke-eksperter er deres manglende evne til «se» eller oppfatte hva som er relevant informasjon og kunnskap. Denne evnen til å «se» er en form for intuisjon. Intuisjon er ikke nødvendigvis noe mystisk, men er basert på en ubevisst gjenkjennelse med utgangspunkt i kunnskap, tidligere erfaringer og trening.

Utvikling av ekspertise

For å utvikle ekspertise er det viktig med omfattende trening, og det må være er et samspill mellom talent og interesse. Kroppsbygning vil i idrett kunne ha åpenbare fordeler, men det har vist seg vanskelig å peke på medfødte egenskaper som forklarer senere fremragende prestasjoner.

Systematiske forskjeller i eksperters prestasjoner skyldes i all hovedsak egenskaper tilegnet gjennom øvelse gjennom lang tid. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med omfattende trening, det er også helt avgjørende hvordan en trener. I idrett og musikk er det også viktig at en starter tidlig. Det bør være et gjennomtenkt treningsopplegg der utøveren får umiddelbar tilbakemelding på sine prestasjoner og øver systematisk på aspekter som er utslagsgivende.

Studiet av ekspertise

Viktige spørsmål innen forskningen på ekspertise er hva som kjennetegner eksperter, hvordan eksperter tenker, hvordan ekspertise utvikles og hvor dyktige eksperter er til å vurdere informasjon og å ta gode beslutninger. En måte å undersøke hvordan eksperter tenker har vært å få dem til å tenke høyt når de løser problemer. Flere av de som forsker på ekspertise har studert sjakkspillere, der det er relative objektive kriterier for hva som er gode eller riktige beslutninger.

Studier av kunstig intelligens har bidratt til utviklingen av forståelse av det særegne ved hvordan eksperter tenker. Datamaskiner er overlegne mennesker i å håndtere store menger informasjon raskt, men de forholder seg til kunnskap og ferdigheter på en annen måte. For eksempel er kunnskap om gravitasjon til liten hjelp når mennesker skal lære å sykle, men slik kunnskap er avgjørende for at roboter skal kunne sykle. Slike studier viser hvordan ekspertise forutsetter en svært komplekst sammensetning av kunnskaper, erfaringer, motoriske ferdigheter, intuisjon, mønstergjenkjennelse og automatiserte prosedyrer.

Litteratur

  • Collins, H. (2014). Are we all scientific experts now? Cambridge: Polity Press.
  • Collins, H. (2018). Artifictional intelligence: against humanity's surrender to computers. Cambridge: Polity Press.
  • Dreyfus, H. L. (1992). What computers still can't do: a critique of artificial reason. Cambridge, Mass.: MIT Press
  • Ericsson, K. A., Hoffman, R. R., Kozbelt, A., & Williams, A. M. (Eds.). (2018). The Cambridge Handbook of Expertise and Expert Performance. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Smeby, J.-C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J.-C. Smeby (red.), Profesjonsstudier II (s. 17-26). Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg