Kronologisk oversikt Forstørr Forminsk

  1. 30. september 2005

    Jyllands-Posten publiserte tolv tegninger under overskriften "Muhammeds ansigt"

  2. 2005

    Aftenposten publiserte en faksimile av artikkelen fra Jyllands-Posten

  3. 10. januar 2006

    Magazinet trykket faksimiler av tegningene. Redaktør Vebjørn Selbekk ble drapstruet og gikk i dekning

  4. 30. januar 2006

    EUs kontor i Gaza ble stormet. Den danske og norske ambassaden i Damaskus og Syria ble angrepet og påtent.

  5. 31. august 2007

    Demonstrasjoner mot Sverige i Pakistan. 

  6. 19. august 2007

    Örebroavisen Nerikes Allehanda gjenga Lars Vilks tegning av Muhammed som hund. 

  7. 29. desember 2010

    Fire menn pågrepet for planlegging av angrep på Jyllands-Posten og Politikens hus i København.

  8. 2. november 2011

    Satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet med bensinbomber.

  9. 7. januar 2015

    Charlie Hebdo ble angrepet. 12 mennesker ble drept i redaksjonslokalene. 8 personer ble drept de påfølgende dagene.

  10. 14. februar 2015

    En mann skutt og drept på debattmøte om blasfemi og ytringsfrihed i København. Dagen etter ble en vakt ved en synagoge skutt og drept av samme gjerningsmann.

Karikaturstriden startet da den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed. I løpet av 2006 fant alvorlige voldshandlinger sted flere steder i verden, som reaksjon på publiseringen av karikaturene. Det var første gang noe som hadde blitt publisert i en nasjonal, nordisk avis fikk globale konsekvenser av en slik styrke. Karikaturene ble også begynnelsen på en årelang debatt rundt spørsmålene om ytringsfrihet versus religiøs sensibilitet, og om grensene for ytringsfrihet også i norsk lovgivning.

Attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i januar 2015, der 12 personer ble skutt og drept i redaksjonslokalene, må ses i forlengelse av denne karikaturstriden, og det medførte også et viktig skifte i debatten.

Den 30. september 2005 publiserte den danske avisen Jyllands-Posten i Viby ved Århus tolv tegninger av profeten Muhammed under overskriften ”Muhammeds ansigt”. Karikaturene var laget av medlemmer av Bladtegnernes forening i Danmark på bestilling fra Jyllands-Posten. Bakgrunnen for publiseringen var at den danske forfatteren Kåre Bluitgen over tid hadde strevet med å finne en tegner til sin planlagte barnebok ’Koranen og profeten Muhammeds liv’. Tre tegnere hadde takket nei til oppdraget fordi de fryktet reaksjoner fra det muslimske miljøet. Den danske offentligheten var fremdeles rystet over mordet på filmregissøren Theo van Gogh i Amsterdam i november 2004. Drapet ble utført av en muslimsk fundamentalist som en reaksjon på van Goghs kritikk av islam i sine filmer. Samtidig var forbudet mot å avbilde Muhammed i sunni-islam blitt relativt godt kjent i Danmark. Under et redaksjonsmøte foreslo derfor en av avisens journalister, Stig Olesen, at Jyllands-Posten burde invitere en rekke avistegnere til å tegne profeten, som et eksperiment der man utfordret selvsensuren blant danske kunstnere og kulturfolk.

Kulturredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten fikk ansvar for prosessen. Tolv av de 42 inviterte karikaturtegnerne aksepterte tilbudet. De ferdige karikaturene som ble publisert i helgeutgaven den 30. september 2005 var av svært forskjellig art. Kun syv av tegningene avbildet Muhammed direkte, de andre tegnerne latterliggjorde enten avisen eller seg selv. Den mest omstridte var tegningen der Muhammeds turban med trosbekjennelsen påskrevet er en bombe med påtent lunte, laget av tegneren Kurt Westergaard.

Aftenposten publiserte en faksimile av tegningene like etter at de hadde stått på trykk i Jyllands-Posten. I januar 2006 gjorde Dagbladet det samme. Den 10. januar trykket den norske kristenkonservative avisen Magazinet faksimiler av tegningene under overskriften ”Ytringsfriheten er truet”. Redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet ble drapstruet og måtte gå i dekning. 

Senere viste også Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og TV2 karikaturtegningene. Flere internasjonale medier publiserte karikaturene som en solidaritetshandling, blant annet Die Zeit (Tyskland), BBC (Storbritannia), France-Soir (Frankrike), La Stampa (Italia), El Periodico og El Mundo (Spania) og The Times of India (India).

Det gikk flere måneder mellom Jyllands-Postens utgivelse i september 2005 og starten på de mest voldelige reaksjonene på karikaturene. I årsskiftet 2005-2006 reiste en gruppe danske imamer, ledet av Ahmed Akkari fra en moské i Århus, til flere land i Midtøsten og var med på å spre nyheten til denne delen av verden. De religiøse lederne hadde med seg et 40-siders dokument som omfattet karikaturene fra Jyllands-Posten i tillegg til andre karikaturer som ikke hadde stått på trykk i avisen. Disse tegningene ble ansett for å være enda mer støtende enn tegningene fra Jyllands-Posten. Akkari uttalte til mediene at målsetningen med denne formidlingen var å vise hva muslimer i Danmark ble utsatt for, og at tegningene var et symptom på negative holdninger til muslimer i Danmark og Norden.  

I overgangen fra januar til februar 2006 tok demonstrasjonene mot karikaturene en voldelig vending med opptøyer over store deler av den muslimske verden. Over 150 mennesker mistet livet som direkte følge av demonstrasjonene.

Den 29. januar ble nordmenn, dansker og svensker bedt av en islamistisk gruppe om å forlate Gazastripen. Dagen etter ble EUs kontor i Gaza stormet av maskerte menn. Videre ble både den danske og norske ambassaden i Damaskus i Syria angrepet og påtent av demonstranter. I Pakistan ble Telenors kontorer angrepet to ganger i løpet av februar 2006. I Afghanistan ble den norske militærleiren i Meymaneh angrepet under en demonstrasjon, og fire afghanere mistet livet i skuddvekslingen som oppsto. Den danske og østerrikske ambassaden (Østerrike hadde formannskapet i EU) i Libanon ble totalt ødelagt, og den norske og danske ambassaden i Jakarta, Indonesia ble omringet av et stort antall sinte demonstranter. Det ble demonstrert i en rekke asiatiske og afrikanske land som Thailand, India, Tyrkia, Jordan, Iran, Egypt og Nigeria. Danske og norske flagg ble brent, og spesielt danske, men også noen norske selskaper ble boikottet i en rekke land. Arla, Danmarks største eksportør av meieriprodukter til Midtøsten beregnet at de tapte 10 millioner danske kroner hver dag de første ukene etter at boikotten ble innført. BBC News meldte 9. september 2006 at den muslimske boikotten av danske varer hadde redusert landets totale eksport med 15,5 % mellom februar og juni dette året.

Karikaturstriden blusset opp på en tid da det allerede var økte spenninger mellom Europa og den muslimske verden. Dette hadde først og fremst sammenheng med europeiske lands støtte til USAs krigføring i Afghanistan fra 2001 og Irak fra 2003. Bilder av overgrep mot irakiske fanger i Abu Ghraib-fengselet, som ble lekket til media i 2004, bidro til å øke spenningene ytterligere. På denne tiden begynte også en opphetet debatt i radikale muslimske miljøer, særlig i Storbritannia, om lovligheten av å utføre terrorangrep på europeisk jord. 

Ved siden av Danmark og Norge, og i landene der det ble protestert, var det i Frankrike karikaturstriden var på sitt mest opphetede. Avisen France-Soir, var den første i Frankrike til å trykke Muhammed-karikaturene med forsideteksten «Jeg har rett til å karikere Gud». De voldelige opptøyene ble den gang begrenset da redaktøren for avisen ble avskjediget.

I februar 2006 publiserte det franske satiremagasinet Charlie Hebdo de tolv karikaturene fra Jyllands-Posten sammen med en forsidetegning av en oppgitt profet Muhammed som holder hendene foran ansiktet og klager ”C’est dûr d’être aimé par les cons” (Det er hardt å være elsket av idioter). I tiden som fulgte mottok Charlie Hebdo hundrevis av trusselbrev, og redaksjonskontoret fikk politibeskyttelse.

I august 2007 trykket den svenske lokalavisen Nerikes Allehanda en tegning av Muhammed som hund. Tegneren Lars Vilks ble i ettertid utsatt for drapstrusler og drapsforsøk, og det brøt ut protester mot Sverige i Pakistan og Iran.

29. desember 2010 pågrep Politiets etterretningstjeneste (PET) i Danmark og svensk politi fire menn som planla å angripe Jyllands-Posten og Politikens Hus på Rådhusplassen i København med maskinpistoler få timer senere. I 2012 ble de fire dømt til fengsel i 12 år for forsøk på terror mot Jyllands-Posten.

Den 3. november 2011 skulle det franske satiremagasinet Charlie Hebdo utgi et spesialnummer med tittelen Sharia-Hebdo. Magasinets forside kom på nett allerede 1. november med en karikatur av Muhammed som hadde fått rollen som ’gjesteredaktør’ av nummeret. Natt til 2. november ble redaksjonslokalene nord i Paris angrepet med bensinbomber.

I september 2012 ble franske skoler og ambassader i 20 land verden over stengt som følge av truslene som fulgte etter at magasinet Charlie Hebdo nok en gang karikerte profeten Muhammed, denne gangen naken.

7. januar 2015 ble magasinet Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep mens redaksjonen holdt sitt ukentlige møte. 12 mennesker ble drept i Frankrikes mest dødelige terrorangrep på over femti år. I dagene som fulgte ble det gjennomført to gisselaksjoner og politiaksjoner. 8 personer ble drept: fire gisler, en politikvinne og tre terrorister.

Lørdag 14. februar 2015 ble kulturhuset «Krudttønden» på Østerbro i København rammet av et terroranslag under et debattmøte om kunst, blasfemi og ytringsfrihet arrangert av Lars Vilks komiteen. I angrepet ble den danske dokumentarfilmskaperen Finn Nørgaard skutt og drept, og tre politifolk skadet. Blant deltagerne var den svenske kunstneren og karikaturtegneren Lars Vilks, og  den franske ambassadøren til Danmark. Noen timer senere, natt til søndag, fant nok en skyteepisode sted i København, nå utenfor Københavns synagoge i Krystalgaden. Dan Uzan ble drept med et skudd i hodet, mens to politibetjenter ble skadet. Den antatte gjerningsmannen bak begge angrepene ble skutt og drept i en skuddveksling med politiet på Nørrebro søndag morgen, den 15 februar 2015.

Hendelsene i 2006 utløste voldsomme debatter i Norge om grensene for ytringsfrihet, og om hvorvidt den norske regjeringen skulle beklage publiseringen av tegningene. 

Mandag 30. januar 2006 skrev redaktøren i Jyllands-Posten, Carsten Juste, et åpent brev til alle muslimer der han beklaget at muslimer var blitt såret. Den daværende danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen uttalte offentlig at han personlig aldri ville ha trykket tegningene. Den daværende norske statsministeren Jens Stoltenberg sa han ikke ville beklage, men understreket at han var lei seg for at tegningene virket sårende for mange muslimer, mens den daværende norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre fremførte en offentlig unnskyldning til verdens muslimer under en reise til Palestina i januar 2006.

Norske myndigheter mottok ros for sin forsonende holdning og sin dialog med de muslimske miljøene, men også kritikk mot at de var for lite prinsippfaste når det gjaldt ytringsfriheten. Denne kritikken blusset opp med ny kraft i diskusjonen som fulgte angrepet på Charlie Hebdo i Paris i januar 2015. Ikke minst ble de norske myndighetene i ettertid kritisert for sin håndtering av Magazinet og redaktør Selbekk som ble stående alene under karikaturstriden. Både Vebjørn Selbekk og generalsekretæren i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ble gjentatte ganger truet på livet på jihadistiske nettforum.

I februar 2008 ble det avdekket drapsplaner mot Kurt Westergaard i Danmark og 17 danske aviser trykket karikaturene, noen på nytt og noen for første gang, som en sympatiaksjon for Westergaard. På grunn av re-publiseringen av karikaturene mottok Danmark igjen flere trusler, og dette var trolig beveggrunnen bak selvmordsangrepet mot den danske ambassaden i Islamabad i Pakistan juni samme år. På jihadistiske nettfora ble det oppfordret til angrep mot dansker spesielt, og mot andre som krenket profeten Muhammed generelt. Westergaard unnslapp så vidt nok et drapsforsøk i 2010 da en somalisk mann med tilknytning til terrororganisasjonen al-Shabaab tok seg inn i huset hans med en øks.

Karikaturstriden bidro til å sette forholdet mellom ytringsfriheten og den norske blasfemiparagrafen på dagsorden. Noen ønsket å vekke den sovende norske blasfemiparagrafen i straffeloven til live og praktisere den mye strengere, mens andre ønsket å avskaffe den helt. I januar 2008 annonserte regjeringen Stoltenberg et forslag om å fjerne blasfemiparagrafen og samtidig utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer slik at denne paragrafen også ivaretok behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Regjeringen ble imidlertid presset til å trekke dette forslaget etter kraftige protester i det offentlige rom. I mai 2009 behandlet Odelstinget regjeringens forslag til ny straffelov, og det ble avgjort at blasfemiparagrafen skulle fjernes fra lovverket.

Bare én av fire nordmenn støttet trykkingen av Muhammed-karikaturene helt og holdent i januar 2006, ifølge en måling utført av byrået InFact for VG. Fem år senere, i januar 2011, gjorde InFact en tilsvarende måling, DagenMagazinet, som viste at 53,3 prosent av den norske befolkningen støttet publiseringen i ettertid. Samtidig hadde gruppen uten noen bestemt oppfatning krympet fra 25,1 til 14,2 prosent i løpet av samme periode. I kjølvannet av terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris i januar 2015 var det fremdeles uenighet i den norske offentligheten om nødvendigheten av publisering som kan virker krenkende, men en rekke nordmenn, både muslimer og andre, gikk ut offentlig og sa at de hadde beveget seg fra å være mot trykking av karikaturene til å støtte slik publisering. Det fremsto som om mange hadde gått fra å se publisering av potensielt sårende karikaturer som en unødvendig provokasjon, til at dette nå var blitt et tydeligere spørsmål om å forsvare en nødvendig ytringsfrihet.

Austenå, Ann-Magrit (2011). Arven etter sataniske vers. Oslo: Cappelen Damm AS,

Engelstad, Marianne (2013). ‘Sataniske vers og Muhammed-karikaturer’. Masteroppgave. Universitetet i Oslo

Klausen, Jytte (2009). The cartoons that shook the world. New Haven: Yale University Press

Kunelius, R., Eide, E. og Schroder R. (red.) (2007); Reading the Mohammed Cartoons Controversy. An International Analysis of Press Discourse on Free Speech and Political Spin, Projekt Verlag.

Nesser, Petter (2011) "Ideologies of Jihad in Europe," I tidsskriftet Terrorism and Political Violence 23:2, 173-200.

NTB-sak publisert hos VG (2011) om opinionsmålingene til Infact.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. februar 2015 skrev Christin-Helen Vasvik

Hei

Jeg forsøker å finne statistikken som henvises til under "opinionen", men finner det ikke noe sted. Hjelp? :) På forhånd, takk.

22. februar 2015 svarte Kristin Skare Orgeret

Hei Christin-Helen,
her er en lenke til informasjon om InFact-undersøkelsene:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/muhammed-tegningene/flertall-er-for-trykking-av-muhammed-karikaturer/a/10013818/

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.