Danmarks flagg og våpen

Danmarks flagg
Danmarks flagg, Dannebrog
Danmarks riksvåpen
Danmarks riksvåpen har tre gående blå gullkronte løver, omsatt av ni røde «hjerter».
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Danmarks flagg, kalt Dannebrog, er rødt med et gjennomgående hvitt kors. Riksvåpenet har tre gående blå gullkronte løver, omsatt av ni røde «hjerter» (opprinnelig vannliljeblad) på gullbunn.

Flagget

Det danske nasjonale flagg, Dannebrog, er en rød duk i proporsjonene 28:37 (høyde:bredde) med gjennomgående hvitt kors, der korsarmenes bredde tilsvarer 1/7 av flaggets høyde. Som splittflagg ble det brukt av krigsflåten (orlogsflagg) allerede på 1400-tallet og ble nærmere reglementert i 1625. Hæren tok det i bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Fra midten av 1800-tallet er splittflagget også statsflagg. Splittflagget (i proporsjonene 7:17 som orlogsflagg og 56:107 som statsflagg) løper ut i to spisse fliker. Bunnfargen var opprinnelig vanlig heraldisk høyrødt, men ble av Niels Juel fastsatt som krapprødt og i 1932 som dyprødt.

Dannebrog med splitt gjør tjeneste som kongeflagg, idet det store kongevåpenet er lagt på et stort hvitt kvadrat i korsets midte.

Historikere knytter sagnet om at Dannebrog skal ha falt ned fra himmelen til et slag ved Lyndanisse i 1219 på den estiske kysten ved Tallinn, der Valdemar 2 Sejr landsatte en dansk invasjonsstyrke for å omvende esterne, og for å styrke det danske Østersjøherredømmet. Sagnet forteller imidlertid at miraklet med Dannebrog fant sted i 1208 ved den estiske byen Viljandi; tidligere Fellin.

Våpenet

Danmarks store riksvåpen
Det store riksvåpenet brukes i dag hovedsakelig bare av kongefamilien.

Danmark hadde frem til omkring 1960 to offisielle riksvåpen; et stort og et lite. Det lille svarer til det eldste og enkle danske kongevåpen, mens det store er sterkt sammensatt og avspeiler mange århundrers dansk og nordisk historie.

Det lille riksvåpenet

Det lille riksvåpenet, Danmarks gamle og egentlige konge- og riksvåpen, som representerer landet Danmark, er: På gullbunn tre gående blå gullkronte løver, omsatt av ni røde «hjerter» (opprinnelig vannliljeblad). Dette kongevåpenet, som er blant de eldste i Europa, kjennes fra kong Knud 4s segl fra omkring 1190. Kronene ble tilføyd på 1200-tallet. Dette våpenet førte danske kongeslekter i egenskap av konger over Danmark, deres hovedland. I sin nåværende form ble våpenet offisielt antatt som riksvåpen i 1972.

Som herskere også over andre land – Sverige, Norge og hertugdømmene – kom kongene dessuten til å føre disse landenes våpen. Også våpen som representerte ærestitler og ættens stamland ble tatt inn i konglomeratet. Det sammensatte våpenet som på denne måten ble skapt, var egentlig kongens, men etter hvert gikk man over til å betegne også det som rikets.

Det store riksvåpenet

Det store våpenet brukes siden 1960-årene utelukkende av kongehuset, den kongelige livgarde og visse kongelige hoffleverandører. Det kronede hovedskjoldet deles av Dannebrogskorset (rødt med hvite border) i fire felter: første og fjerde felt har Danmarks tre kronede blå løver omsatt av ni røde hjerter på gull bunn, andre felt har Slesvigs to blå løver på gull bunn, tredje felt er delt: øverst den gamle nordiske unionens (Kalmarunionens) tre gullkroner på blått, nederst Færøyenes sølv vær på blått og Grønlands sittende sølv bjørn på blått. Hjerteskjoldet har Oldenburgs to røde bjelker på gull bunn. Skjoldet er omkranset av Elefantordenens og Dannebrogordenens ordenskjeder og plassert under en rød, hermelineforet våpenkappe kronet med Christian 5s kongekrone. Skjoldbærere er to villmenn bevæpnet med klubber.

Våpenet fikk sin nåværende form i 1972, da symbolene for kongenes gamle tittel «de goters og venders konge» samt for fem tidligere danske besittelser i Tyskland (Delmenhorst, Ditmarsken, Holsten, Lauenburg og Stormarn) ble tatt ut.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg