Danmarks flagg av The World Factbook 2013-14. Falt i det fri (Public domain)

Det danske nasjonale flagg (Dannebrog) er en rød duk i proporsjonene 28:37 (høyde:bredde) med gjennomgående hvitt kors, der korsarmenes bredde tilsvarer 1/7 av flaggets høyde. Som splittflagg ble det brukt av krigsflåten (orlogsflagg) allerede på 1400-tallet og ble nærmere reglementert 1625; hæren tok det i bruk i siste halvdel av 1700-tallet. Fra midten av 1800-tallet er splittflagget også statsflagg. Splittflagget (i proporsjonene 7:17 som orlogsflagg og 56:107 som statsflagg) løper ut i to spisse fliker. Bunnfargen var vel opprinnelig vanlig heraldisk høyrødt, men ble av Niels Juel fastsatt som krapprødt og 1932 som dyprødt.

Dannebrog med splitt gjør tjeneste som kongeflagg, idet det store kongevåpen er lagt på et stort hvitt kvadrat i korsets midte.

Historikere knytter sagnet om at Dannebrog skal ha falt ned fra himmelen til et slag ved Lyndanise i 1219 på den estiske kysten ved Tallin, der Valdemar 2. Sejr landsatte en dansk invasjonsstyrke for å omvende esterne, og for å styrke det danske Østersjøherredømmet. Sagnet forteller imidlertid at miraklet med Dannebrog fant sted i 1208 ved den estiske byen Viljandi; tidligere Fellin.

Danmark hadde frem til omkring 1960 to offisielle riksvåpen - et stort og et lite; det sistnevnte svarer til det eldste og enkle danske kongevåpen, mens det store er sterkt sammensatt og avspeiler mange århundrers dansk og nordisk historie.

Det lille riksvåpen, Danmarks gamle og egentlige konge- og riksvåpen, som representerer landet Danmark, er: På gullbunn tre gående blå gullkronte løver, omsatt av ni røde «hjerter» (opprinnelig vannliljeblad). Dette kongevåpen, et av de eldste i Europa, kjennes fra kong Knud 6s segl ca. 1190. Kronene ble føyd til på 1200-tallet. Dette våpenet førte danske kongeslekter i egenskap av konger over Danmark, deres hovedland. I sin nåværende form ble våpenet offisielt antatt som riksvåpen 1972.

Som herskere også over andre land - Sverige, Norge og hertugdømmene - kom kongene dessuten til å føre disse lands våpen. Også våpen som representerte ærestitler og ættens stamland, ble tatt inn i konglomeratet. Det sammensatte våpenet som på denne måten ble skapt, var egentlig kongens, men etter hvert gikk man over til å betegne også det som rikets.

Det store våpen brukes siden 1960-årene utelukkende av kongehuset, den kongelige livgarde og visse kongelige hoffleverandører. Det kronede hovedskjoldet deles av Dannebrogskorset (rødt med hvite border) i fire felter: 1. og 4. felt har Danmarks tre kronede blå løver omsatt av ni røde hjerter på gull bunn, 2. felt har Slesvigs to blå løver på gull bunn, 3. felt er delt: øverst den gamle nordiske unions tre gullkroner på blått, nederst Færøyenes sølv vær på blått og Grønlands sittende sølv bjørn på blått. Hjerteskjoldet har Oldenburgs to røde bjelker på gull bunn. Skjoldet er omkranset av Elefantordenens og Dannebrogordenens ordenskjeder og plassert under en rød, hermelineforet våpenkappe kronet med Christian 5s kongekrone. Skjoldbærere er to villmenn bevæpnet med klubber. Våpenet fikk sin nåværende form 1972, da symbolene for kongenes gamle tittel "de goters og venders konge" samt for fem tidligere danske besittelser i Tyskland (Delmenhorst, Ditmarsken, Holsten, Lauenburg og Stormarn) ble tatt ut.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.