Rifleskyting. Av . Begrenset gjenbruk

jaktvåpen

Kombinasjonsvåpen med ett haglløp og ett rifleløp
Jaktvåpen
Mauser M18 er en moderne storviltrifle som kan brukes på elgjakt, her med kikkertsikte og lyddemper montert.
Storviltrifle
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Jaktvåpen er skytevåpen som brukes til jakt. Etter jaktens og viltets art er jaktvåpen enten glattløpet haglgevær, som skyter ut en sverm av små kuler (hagl), eller rifle, som skyter ut én kule. I tillegg finnes kombinasjonsvåpen som har både hagl- og rifleløp.

Det er kun tillatt å bruke skytevåpen med ladning av krutt til jakt. Armbrøst, bue og sprettert er med andre ord forbudt. Det er heller ikke tillatt å bruke pistol og revolver samt hel- eller halvautomatiske våpen av militær karakter. Selvskudd er også forbudt.

Moderne jaktvåpen har bakladningsmekanisme. Ammunisjonen (prosjektil, forladninger, krutt, tennhette) har en hylse (patron), av papp, plast eller metall. I rifler brukes metallhylser.

Øverst: Et haglgevær med markering av de enkelte delene. Under: Tverrsnitt av løpene til de tre typene av jaktvåpen, haglgevær, rifle og kombinasjonsvåpen.

  • Haglgeværene har oftest to løp ved siden av hverandre, loddrett over/under eller i vannrett plan. Enkeltløpet haglgevær brukes også, særlig i de groveste kalibre. Haglgeværer med tre eller fire løp er sjeldne.
  • Jaktrifler bygges som enkeltløp, dobbeltløp eller magasinrifler, til dels med automatisk lademekanisme.
  • Ofte forekommer en kombinasjon av rifle og hagle: et løp av hvert slag lagt ved siden av hverandre, det ene over det andre, eller to haglløp med ett rifleløp under (drilling).
Gevær
Av /※.

Haglgevær

Haglgevær. Dobbeltløpet haglgevær i kaliber 12.

Hagle
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Under småviltjakt i Norge er haglgevær det dominerende våpenet, unntatt ved toppjakt på skogsfugl og jakt på bever. Det vanligste er dobbeltløp som forekommer i to hovedtyper. Den vanligste er over/under, hvor det ene haglløpet ligger over det andre med sikteskinne/korn på det øverste løpet. Den andre varianten er «side by side», hvor løpene ligger ved siden av hverandre med sikteskinne/korn mellom løpene.

Enkeltløpede hagler finnes stort sett som halvautomater eller pumpehagler. Halvautomatiske hagler lades med to eller flere patroner, og våpenmekanismen selv sørger for å lade om. Ved omladning av pumpehagle sørger skytteren selv for at nytt skudd kommer i kammeret (repeterer) ved å bevege undertreet.

Lengste avstand for et haglskudd på rype, skogsfugl og hare er 30 meter. For rev er det 25 meter og for rådyr 20 meter.

Kaliber

De mest brukte haglkalibre. Tallet i parentes viser til løpets diameter i millimeter.

Haglkaliber

Haglgeværets kaliber beregnes ved å angi antall rundkuler av bly som passer til vedkommende løp og som til sammen veier ett pund. Haglgeværenes kaliber varierer fra kaliber 4 (løpets diameter = 26,72 millimeter) til kaliber 32 (10,20 millimeter). Vanligst er kaliber 12 (18,52 millimeter), kaliber 16 (16,81 millimeter) og kaliber 20 (15,62 millimeter). Kaliberet blir grovere med lavere tall.

Rent ballistisk kan vi se på de tre kalibrene som likeverdige. Det som i hovedsak skiller en patron med samme haglnummer og samme hylselengde i de ulike kalibrene, er antall hagl. Logisk nok blir det flere hagl i en patron kaliber 12 enn i kaliber 20. Dette medfører at det i teorien blir færre hagl i et gitt treffområde for en kaliber 20 enn en kaliber 12, gitt at våpnene er helt sammenlignbare og at skuddholdet er det samme. Ellers er virkningen av haglene i skuddet den samme. I praksis vil trolig forskjellen være ubetydelig. Det viltet man bommer på med en kaliber 20 vil man trolig også bomme på med en kaliber 12.

Boring

Illustrasjonen viser ulik spredning ut fra haglnummer og trangboring.

  • En for høy grad av trangboring kan gi direkte bommer (øverst).
  • For grove hagl kan gi få treff i viltet grunnet for stor haglspredning (midten).
  • Riktig valg av haglstørrelse med riktig trangboring og passende skuddhold (cirka 30 meter) gir et bra treffbilde (nederst).
Valg av hagl og boring

For å oppnå en tettere samling av haglene bores de fleste haglløp med en forsnevring av løpets munning (trangboring). Trangboringen bevirker en sammentrengning av haglsvermen i det den forlater munningen, og dette gir en tettere haglsverm ved målet. Jevn spredning er det gode haglgeværets fremste egenskap.

Spredningen måles ved å telle antall hagl på en skive med diameter 75 centimeter når skuddet er avgitt med hagl nummer 6 på 36,5 meters avstand. Sylinderboret gevær skal da ha 115 hagl i skiven = 38 prosent, forbedret sylinder 140 = 46 prosent, kvart trangboring 160 = 53 prosent, halv trangboring 185 = 61 prosent, og full trangboring skal ha 215 hagl i skiven = 71 prosent.

Det er mulig å endre trangboringsgraden ved hjelp av utskiftbare munningshylser, kalt choke.

Hagl

Bly er et giftig tungmetall som ikke brytes ned i naturen, men hoper seg opp i næringskjeden. 1. januar 2005 ble det derfor forbudt å bruke blyhagljakt og på skytebaner i Norge. Dette forbudet ble igjen opphevet av Stortinget i 2015, men ble opprettholdt for skytebaner og våtmarksområder. Blyfritt såkalt miljøhagl lages i stål, vismut, molybden, wolfram eller andre legeringer i størrelser fra nummer A (4,5 millimeter) til nummer 8 (2 millimeter). Mest brukt er hagl nummer 6 og 7 til rype, nummer 4–6 på skogsfugl og hare, nummer 2–4 på rev og nummer 1–3 på rådyr.

Kulevåpen (rifler)

Riflens kaliber
De mest brukte storviltpatronene er fra venstre kaliber .308 Winchester, 6,5x55 og .30-06.
Storviltpatroner
Lisens: CC BY SA 3.0

Det sammenfattende navnet på kulevåpen for jakt er «rifle». Navnet kommer fra at innsiden på kulevåpenets løp er riflet i et spiralmønster, og ikke glatt som i et haglløp. Prosjektilet roterer dermed omkring sin egen akse. Dette er viktig for en stabil bane for det alltid sylindriske prosjektilet. Forskjellige kalibrer med forskjellige hastigheter, kulevekter krever ulik rotasjonsgrad og dermed ulik spiralvridning av riflingen, såkalt riflestigning. Riflestigning angis gjerne i tommer. Eksempel: riflestigning 1:12 betyr at riflingen bruker 12 tommer på en «runde».

Av rifler finnes en mangfoldighet av konstruksjoner, både med hensyn til kaliber, lås og mekanismer. Riflekaliberet angis enten i millimeter, i tusendeler (Storbritannia) eller i hundredeler (USA) av engelsk inch, for eksempel 8,9 millimeter = 0,350 = 0,35. Til jaktbruk varierer kalibrene mellom 5,6 og 12,7 millimeter. Moderne jaktrifler overstiger sjelden 9,3 millimeter. I motsetning til militær ammunisjon er kuler til jaktbruk regelmessig halvmantlet og ekspanderende, beregnet på å utvide seg i dyret for å oppnå større drepeevne og sjokkvirkning.

I Norge er kravet til en jaktrifle for jakt på storviltene elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin, muflon, moskusfe eller felling av ulv og bjørn, at den skal bruke ammunisjon med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt ni gram og med følgende anslagsenergi:

  • for ammunisjon med kulevekt mellom ni gram (138,9 grain) og ti gram (154 grain) skal anslagsenergien være minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand (E100).
  • for ammunisjon med kulevekt på ti gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand (E100).

Under jakt med rifle på rådyr, bever og gaupe eller felling av jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand (E100).

Jaktrifler bygges som enkeltløp, dobbeltløp eller magasinrifler, til dels med automatisk lademekanisme. Ofte forekommer en kombinasjon av rifle og hagle: ett løp av hvert slag lagt ved siden av hverandre, det ene over det andre, eller to haglløp med ett rifleløp under.

Siktemidler

Rifler er presisjonsvåpen som krever nøyaktig sikting før avfyring. Det finnes fremdeles jegere som benytter seg av åpent sikte, selv om langt de fleste nå har gått over til optiske siktemidler (kikkertsikte).

Jaktvåpen

Det er mange utforminger av retikkelet – siktekorset – i kikkertsiktet. Noen sverger til et korsformet retikkel med tynne streker, mens andre foretrekker grovere stolpekors. Fordelene med et grovere stolpekors er at det synes lett mot bakgrunnen man får i kikkerten. Under visse lysforhold kan et trådkors hvor retikkelet er tynne streker forsvinne litt mot bakgrunnen. Valg av retikkel er også en smaks- og vanesak.

Siktekors

Rifler er presisjonsvåpen som krever nøyaktig sikting før avfyring. Dersom skuddet skal gi den ønskede virkningen – nemlig en raskest mulig avlivning med så lite lidelse for viltet som mulig – må kula presist treffe vitale deler.

De opprinnelige siktemidlene for rifler er skur og korn, med et åpent sikteskår nær øyet og et korn nær munningen. Det finnes fremdeles jegere som benytter seg av åpent sikte, selv om langt de fleste nå har gått over til optiske siktemidler (kikkertsikte). I enkelte sammenhenger og for enkelte jaktformer kan faktisk åpent sikte være like godt eller bedre enn kikkertsikte, for eksempel med raske skudd på kort hold. Imidlertid krever det at jegeren har et nært feilfritt syn.

Kikkertsiktet er i prinsippet en enøyd kikkert med innebygd siktemiddel. Den optiske effekten er den samme som en normal kikkert, altså forstørrelse. Målet avtegner seg dermed tydeligere og nærmere. Det er ulike forstørrelser – de vanligste for jakt ligger under 10x. Med så store forstørrelser skal det et meget støtt anlegg til for at det skal bli et rolig «bilde». Dette er mer for utpreget presisjonsyting på lange hold, noe de fleste jegere ikke kan eller ikke bør praktisere. Det vanligste under praktisk jakt er forstørrelser mellom 3 og 6x.

Viktig for kikkertsiktets egenskaper er linsens diameter og forstørrelsesgraden. Med tall angis dette med forstørrelsesgraden først og diameteren på objektivet etterpå. For eksempel 4x32, 6x42 og så videre. Skumringsverdien er kvadratroten av produktet av forstørrelsesgraden multiplisert med objektivbredden. Man kan grovt regne at skumringsverdier som øker opp til 22–23 gir bedre egenskaper i skumring. En videre økning kan kreve så høy forstørrelse at et urolig bilde kan ødelegge det forbedrede bildet.

Det er et enormt utvalg i siktemidler, og valget av kikkert er ofte en smaks- eller vanesak. Vanligvis er det en eller annen variant av et trådkors som angir siktepunktene, men de såkalte rødpunktsiktene er også en variant av optiske siktemidler. I rødpunktsiktet er trådkorset byttet ut med et rødt, lysende punkt.

Innskyting

Rifler bør skytes inn på det maksimale holdet man venter å møte under praktisk jakt. Med et nymontert kikkertsikte begynner man gjerne å skyte inn på 25 meters hold for å kontrollere at jeger, kikkert og rifle har noenlunde samme mål. Det er viktig med et stødig og behagelig anlegg. Her er det ikke jegerens evne til å sikte seg inn som er hovedsaken, men å skyte inn våpenet med så få usikre faktorer som mulig. Siden kan man justere og skyte inn på 100 meters hold. Dette er holdet storviltprøven skytes på.

Under både innskyting og senere skudd mot vilt er det viktig å ha kulebanens profil i minnet. Denne profilen kan sammenliknes med hvordan vannet spruter ut av en hageslange. Til å begynne med stiger kula, for så å synke. Jo lengre hold, jo raskere synker kula. Dersom rifla er innskutt på et bestemt hold, vil den først krysse siktelinjen én gang et visst antall meter foran munningen. Den vil så falle mot siktelinjen igjen, stadig brattere jo lengre holdet er. Dersom rifla skytes inn på 100 meters hold, vil det bety at kula krysser siktelinjen på vei ned 100 meter fra munningen.

Kjøp av jaktvåpen

Man kan ikke uten videre kjøpe våpen eller ammunisjon i Norge, og man kan heller ikke innføre våpen og ammunisjon uten særskilt tillatelse. Før våpen kan kjøpes, må det innhentes tillatelse fra politiet i hjemstedskommunen. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema for erverv av våpen, og man må betale et gebyr før søknaden kan sendes inn. Dette skjemaet fås hos politiet.

For å kjøpe ammunisjon må man kunne legge fram dokumentasjon på at man har rettvist krav på slikt kjøp. For å kjøpe haglammunisjon må man kunne legge fram følgende dokumentasjon: enten betalt jegeravgift, gyldig våpenkort eller medlemskort i jeger- og fiskerlag eller i skytterlag. For å kjøpe rifleammunisjon må man legge fram både våpenkort og dokumentasjon på betalt jegeravgift eller medlemskort i jeger- og fiskerlag eller i skytterlag.

  • Les mer om våpenbestemmelser i artikkelen om våpenloven.

Jaktvåpen i motorkjøretøy

Under ferdsel med motorkjøretøy (snøscooter og andre motorkjøretøy) skal jaktvåpen som medbringes være tomt for ammunisjon og være nedpakket i futteral eller på en slik måte at det ikke er lett tilgjengelig for fører eller passasjer.

Historie

Armbrøst fra 1500-tallet med stålbue, fotbøyle og spennehake. Innfelt til venstre ser vi noen typer av piler: 1) Dalpil, som var vanlig i Sverige og Norge. 2) Pil med holk og skjeve fjær (sett fra siden), som gav pilen en roterende bevegelse under flukten. 3) Tung pil for storviltjakt. 4) Brannpil. Til høyre står en skytter som spenner en armbrøst ved hjelp av vinde.

Armbrøst
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mennesket har alltid omgitt seg med redskaper og våpen, trolig siden lenge før det moderne mennesket oppsto og inntok sin nåværende form. Da jakt ble en del av livsgrunnlaget som viktig proteinkilde – trolig for flere millioner år siden – oppsto behovet for jaktvåpen. Det enkleste våpenet er en stein man kan kaste, men vi vet at den utdødde neandertaleren hadde våpen av både stein og tre. Spissede trestokker hvor spissen var herdet i ild for å nedlegge større dyr var ett av dem. Steiner som ble kastet ved hjelp av en slynge av skinn, var et effektivt våpen for å nedlegge fugl og annet småvilt. Effektiviteten i et spydkast kunne forbedres betraktelig ved å kaste spydet med et kastetre.

Den forhistoriske jegeren hadde ikke kjennskap til fysikkens lover, men gjennom prøving og feiling utviklet det seg våpen som siden spredte seg gjennom handel og folkevandringer. Det kom etter hvert mer avansert våpenteknologi. Pil og bue er et universelt jaktvåpen. Enkelte mener at det oppsto i forbindelse med at det ble vanlig å bruke hunder på jakt. Selv store dyr kunne da skytes, hvorpå hunder kunne forfølge det skadeskutte dyret og hjelpe til med den endelige nedleggelsen.

Buene ble etter hvert utviklet til meget effektive våpen fram til dagens høyteknologiske buer som også brukes under jakt i enkelte land. Armbrøsten ble en teknologisk nyvinning som ble brukt både under jakt og krig.

Snarefangst og nettfangst av all slags vilt har trolig forekommet siden menneskehetens begynnelse. Vi finner to tusen år gamle skriftlige kilder som beskriver nettfangst av både hare, hjort og villsvin, men ikke fugl.

Kruttvåpnene kommer

Da kruttvåpen ble utviklet kom de raskt i bruk til jakt. Med de nye våpnene oppsto nye jaktformer, og nå kom fugleviltet i fokus. Jakt med hagle og fuglehund (stående hunder og spaniel) har ikke eksistert lengre enn siden 1500-tallet. Først da gjorde våpenteknologien det mulig å lage de første våpen for å skyte fugl i flukt. Inntil da hadde fuglefangsten skjedd med nett eller falk og mynde. Haglgeværet og den stående fuglehunden er derfor omtrent like gamle. Likevel var det ingen masseproduksjon av skytevåpen før nær opp til vår tid. Prisen på et effektivt skytevåpen var dermed skyhøy og langt utenfor rekkevidde for de fleste.

I Norge ble ikke kruttvåpen allemannseie før perkusjonslåsen så dagens lys i 1820. Jakt var inntil denne tiden enten rettet mot arter av stor verdi som proteinkilder eller som «sportsjakt» for adelen. Opp til denne tiden ble mye av viltet her til lands fanget i ulike feller og snarer eller skutt med pil og bue. Fangstgraver for elg og rein var i bruk helt til 1860-tallet. Med den nye og billige teknologien ble det mulig for stadig flere å skaffe seg et jaktvåpen. Fortsatt ble det brukt mest til nyttejakt i Norge. Likevel utviklet jakt seg nå til en atspredelse og fritidsaktivitet også her i landet.

Jakt på både fugl, elg og hare avløste nå hverandre i bølger av popularitet. I Storbritannia så en nærmest industriell jaktform dagens lys, nemlig store drivjakterrype og fasan. De ypperste haglskytterne ble her satt på prøve med enorme mengder fuglevilt. Det var den stadig mer avanserte våpenteknologien som gjorde dette mulig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg