Ammunisjon, fellesbetegnelse for prosjektil (stridshode, kule, granat), drivmiddel (krutt) og tennmiddel. Militært er ammunisjon midler til å skade eller ødelegge fiendens byggverk, materiell eller personell. Skadevirkningen frembringes av et stridshode. Ammunisjon brukes også ved jakt og i skytesport.

virker etter to prinsipper, enten pga. sin høye kinetiske energi (kalde stridshoder) eller pga. sitt innhold av kjemisk energi (eksplosive eller varme stridshoder). Høyhastighetsprosjektilene kan ha en kjerne av hardmetall og er gjerne pilformede. Sprengstoff-fylte stridshoder har som regel en mekanisme, brannrør, som under utskytingen opphever sikringstiltakene og senere sørger for detonasjon etter innstilt tid, ved anslag, ved en viss avstand fra målet, eller ved et visst ytre trykk.

Sprengstoffet forårsaker skader på to måter, enten ved at det setter opp en sjokkbølge som er særlig farlig for bygninger (flatevirkning), eller ved at den frigjorte energien lager splinter, som slynges ut med stor hastighet. Forholdet mellom de to virkningene kan tilpasses ved å forandre godstykkelse og mengde sprengstoff. Stridshodeveggen kan formes med et mønster av bruddanvisninger, slik at fragmentenes form og størrelse er fastsatt på forhånd. Sprengstoffet kan videre ha en konisk fôring til et spesielt formet subprosjektil. Velges en stav, kan denne gjennombore panserstål av en tykkelse 5–6 ganger diameteren i konens grunnflate. Slike hulladninger er et viktig forsvarsmiddel mot stridsvogner.

For å øke treffsikkerheten på lange avstander kan man utstyre stridshodet med målsøker og styreorganer. En annen måte er å fylle stridshodet med tallrike og eksplosive subprosjektiler. Disse spres over en større flate.

Stridshodet kan ha en fylling av pyrotekniske stoffer som gir brannstiftelse, lys eller røyk. Stundom er stridshodet forsynt med sporlys, som letter siktingen. Atomladninger kan brukes ned til kaliber på 155 mm.

Med få unntak utgjøres drivstoffet av krutt. Kruttet kan være fylt i en hylse, som stridshodet er satt fast i. Man har da enhetsammunisjon. Utviklingen går mot enhetspatron uten hylse, dette vil redusere ammunisjonsvekten betydelig. For grovt kaliber lades gjerne stridshode og drivmiddel hver for seg som delt ammunisjon. Da kan rekkevidden justeres ved å justere kruttvekten. Justeringen er særlig enkel ved bruk av bombekaster. Kruttladningene festes bare til halen av granaten, som så slippes ned gjennom munningen som enhetsammunisjon.

I en kanon skyves stridshodet fremover, mens røret drives bakover. I rekylfrie kanoner brukes ekstra krutt som blåser ut bakover gjennom dyse festet til røret. I raketter og mange missiler er stridshodet bygd sammen med en rakettmotor, som må bringe kruttet med seg under utskytingen. Missiler kan også ha motorer med flytende drivstoff (turbojet og ramjet).

Kruttladningen må tennes gjennom et tennmiddel, som kan være en tennhette, -skrue, -rør eller -boks, alt etter størrelse og mengde tennsats. Den primære tenningen kan skje mekanisk eller elektrisk (slag eller strøm).

Prosjektilet, stridshodet alene eller eventuelt påsatt motor, styreorganer, målsøker m.m., skal trenge gjennom et omgivende medium, vanligvis luft. Det må derfor være så strømlinjeformet som mulig. Ofte brukes en ballistisk kappe for å redusere luftmotstanden. Stabilisering i banen skjer ved halefinner eller ved å la prosjektilet spinne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.