elgjakt

Elgokse i norsk vinterskog. Noen okser ser nesten sorte ut, når pelsen står i kontrast til de lysere bena.

Elg
Av /NTB Scanpix ※.

Elgjakt er å oppspore og felle elg. Ved siden av hjortejakt er det den mest utbredte storviltjakten i Norge.

Jakttiden for elg er fra 25. september til 23. desember. Elgjakt drives over hele landet, unntatt i enkelte kommuner på Vestlandet. Foruten å regulere elgbestanden til et forsvarlig nivå, produserer elgjakt også betydelige mengder kjøtt.

Det blir felt litt over 30 000 elg i Norge hver sesong, fordelt på cirka 60 000 elgjegere. Fellingstallet har vært svakt synkende siden årtusenskiftet. Trøndelag, Innlandet og Nordland står for rundt halvparten av fellingene.

Elgjakta produserer cirka 4000 tonn elgkjøtt årlig. I tillegg kommer en betydelig verdiskapning ved omsetning rundt utstyr og jaktressurser, som er beregnet til 1,1 milliard kroner årlig.

Mange steder i landet er elgjakta en viktig sosial begivenhet med en stor kulturell betydning. Samtidig er den en del av det allmenne friluftsliv med positive effekter på folkehelsa.

Elgjakt er en viktig utmarksressurs der det hentes ut mye kjøtt fra skogen hvert år.
Elgtrekker
Lisens: CC BY SA 3.0

Forvaltning

Forvaltningen av elg tilrettelegges av kommunen. Jaktretten er som for annen jakt knyttet til eiendom. Grunneiere slår seg ofte sammen for å danne egnede jaktområder kalt vald. Fellingsretter fordeles av kommunen ut fra arealet på valdet. Flere elgvald blir også gjerne slått sammen til storvald, for å gi en med oversiktlig og enhetlig forvaltning av både elgbestand og jaktrettigheter gjennom en flerårig bestandsplan.

Kommunen fastsetter et minsteareal for rettighetene per dyr. Minstearealet justeres etter hvor stor elgbestanden er. Kvotene tar hensyn til både bestandsstørrelse og struktur, det vil si fordelingen av kalv/ku/okse. Kvotene baseres på informasjon hentet fra jakten gjennom overvåkningsprogrammet for hjortevilt, som drives av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I tillegg til opplysninger om felte dyr føres det logg over observerte dyr underveis i jakten, «Sett elg». Det samles også inn underkjever fra felte dyr og hunnlige reproduksjonsorgan i en del områder for å overvåke bestandens helse. I tillegg tas det mange steder prøver av hjerne og avføring for å helseundersøkelser, særlig rettet mot skrantesjuke (CWD). Dessuten leverer jegerne også inn opplysninger om andre observasjoner, som for eksempel observasjoner av og spor etter store rovdyr. På denne måten utgjør jegerne ev viktig ressurs for miljømyndighetene.

Avskytning av elg er nødvendig for å begrense blant annet beiteskader på skog og konflikter i trafikken, som begge representerer både økonomiske og samfunnsmessige tap. I tidligere tider var predasjon fra store rovdyr en begrensende faktor på elgbestandene, noe vi ser tendenser til i dagens ulveområder.

Jakttid

Jakttidsrammen for elg er fra 25. september til 23. desember, men det er innført en del justeringer av jakttidsbestemmelsene i ulike deler av landet. Den enkelte kommune kan søke om å innskrenke jakttiden på elg til å gjelde fra 5. oktober til 31. oktober eller 30. november.

I en del kommuner rundt Nordfjella villreinområde er det åpnet for jakt på elg fra 15. august 23. desember, og fra 1. januar til 31. januar. Dette gjelder i perioden 1. januar 2020 til 31. januar 2022 på elg, grunnet forekomst av skrantesjuke (CWD) i dette området. For Kautokeino og Karasjok kommuner gjelder jakttiden fra 1. september til 23. desember.

Enkelte kommuner i Viken og Oslo har innført helgefredning av elg av hensyn til det øvrige friluftsliv.

Jaktformer

Jakt med hund

Jämthund brukes ofte som løs hund på elgjakt.
Lisens: CC BY SA 3.0

Elgjakt foregår som oftest ved hjelp av elghund som enten er løs eller går i bånd sammen med en hundefører. En hundefører med båndhund (ledhund) jakter oftest i et jaktlag. Hundens oppgave er å finne ferske elgspor og følge disse sammen med føreren, slik at elgen presses mot en kjede av jegere som sitter utplassert på en postrekke.

Elgen felles som oftest ved passering av postrekka. Når det brukes løshund, er dette også gjerne i sammenheng med et jaktlag og en postrekke. Da følger hunden elgsporet fram til elgen, hvor den gir hals i stålos. På den måten varsles hundeføreren om at elgen er funnet, og kan stille innpå losen for å skyte elgen. Fordi elgens forsvar mot mindre rovdyr er konfrontasjon, vil den ofte holde stand mot en elghund i stålos. I mange tilfeller beveger elgen seg i kontakt med hunden, og vil eventuelt bli felt av en postjeger.

Andre jaktformer

Posteringsjakt drives også uten hund, der jegeren sitter på et åpent sted og venter på at en elg skal dukke opp. Ofte foregår denne jakten i grålysningen eller skumringen, da dyrene er mest i bevegelse i forbindelse med beitetrekk.

Drivjakt utføres samme måte som ved bruk av hund, men der en eller flere personer beveger seg gjennom terrenget som drivere. Formålet er å presse elgen mot en rekke av jegere som posterer for å felle elgen når den passerer.

Ved smygjakt beveger jegeren seg stille og langsomt i terrenget for å forsøke å komme innpå dyr. Dette kan også gjøres med ledhund som sporingsjakt, der hunden følger et luktspor og leder jegeren mot elgen.

Krav til jegeren

For å kunne drive elgjakt må en ha betalt jegeravgift for storvilt gjeldende for inneværende jaktsesong. Alle som er innført i jegerregisteret i Brønnøysund kan betale jegeravgiften på deres nettside. For å bli oppført i jegerregisteret, må en ha bestått jegerprøven.

Aldersgrensen for å drive elgjakt er 18 år, men det tillates opplæringsjakt fra det året en fyller 16 år.

Tilgang på godkjent ettersøkshund

Under jakt på hjortevilt er det påbudt med tilgang til ettersøkshund i tilfelle skadeskyting. Det kan gjøres en skriftlig avtale med en ekstern ettersøksekvipasje (hund og hundefører), men mange elgjaktlag har godkjente ekvipasjer med egen hund. For å bli godkjent som ettersøksekvipasje må hundefører avlegge en sporprøve sammen med egen hund.

Norsk grå elghund er en allsidig jakthund som brukes som løs- og båndhund på elgjakt, og fungerer ofte som ettersøkshund i eget jaktlag.
Grå elghund
Lisens: CC BY SA 3.0

Jaktvåpen

De mest brukte storviltpatronene er fra venstre kaliber .308 Winchester, 6,5x55 og .30-06.
Storviltpatroner
Lisens: CC BY SA 3.0

Elg jaktes med storviltrifle.

Det skal brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. Minimumsvekten på prosjektilet er 9 gram, og minste diameter er 6,5 mm. For ammunisjon med kulevekt mellom 9 gram og 10 gram skal anslagsenergien være minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand. For ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand.

Det foreligger et endringsforslag av viltforskriften der det skal tillates bruk av homogene blyfrie kuler ned til 7,8 gram, og med anslagsenergi på minst 2200 joule på 100 meter.

Mauser M18 er en moderne storviltrifle som kan brukes på elgjakt, her med kikkertsikte og lyddemper montert.
Storviltrifle
Lisens: CC BY SA 3.0

Skyteprøve

Storviltjegere må hvert år avlegge en skyteprøve. Den skytes med fem skudd på 100 meters hold mot en villreinfigur. For å bestå prøven skal alle de 5 skuddene treffe innenfor en sirkel med diameter 30 cm på figuren, som tilsvarer det vitale området hos hjortevilt. Før prøven kan avlegges må jegeren skyte minst 30 treningsskudd på bane.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg