Armbrøst. I midten armbrøst fra 1500-tallet med stålbue, fotbøyle og spennehake. – Innfelt til venstre noen typer av piler: 1) Dalpil, som var vanlig i Sverige og Norge. 2) Pil med holk og skjeve fjær (sett fra siden), som gav pilen en roterende bevegelse under flukten. 3) Tung pil for storviltjakt. 4) Brannpil. – Til høyre en skytter som spenner en armbrøst ved hjelp av vinde.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Armbrøst, (omdannet av mlat. arcubalista, eg. 'bue-kastemaskin'), gammelt skytevåpen med tre-, senere stålbue innebygd i et skjefte. Prosjektilet var en pil, en bolt eller en kule. Ble brukt som krigsvåpen og til jakt. Armbrøsten utviklet seg over tid. Etter hvert som buene ble stivere kunne den ikke spennes ved håndkraft, men bare ved hjelp av forskjellige redskaper, som,spennarm, vinde, tannhjul o.l.

Ifølge Plinius ble armbrøsten først brukt av fønikerne. I Kina var armbrøst i bruk 200 år f.Kr. I Europa ble den vanlig i bruk fra 1100-tallet.

Armbrøsten ble etter hvert teknisk forbedret, bl.a. ved at strengen ikke lenger ble frigjort fra spennehaken med hånden men ved en mekanisk avtrekkermekanisme. Armbrøsten ble brukt parallelt med buen gjennom hele dens brukstid. Armbrøst som ble brukt av fotfolk, var utstyrt med en bøyle for foten foran for å lette spenningen. Man hadde også meget store våpen for bruk i tårn o.l.; de måtte spennes ved hjelp av et taljesystem. Armbrøstens svakhet var lav skuddtakt. Dens største fordel var stor anslagskraft. Den kunne trenge gjennom middelssterkt brystharnisk. Også etter at kruttet ble tatt i bruk ble den brukt av mange. Den forsvant som krigsvåpen først på midten av 1600-tallet. Armbrøst ble brukt til hvalfangst til ca. 1890. I moderne tid har armbrøsten opplevd en renessanse som rekreasjons- og konkurransevåpen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.