Armbrøsten er et eldre våpen og har utviklet seg med tiden. Etter hvert som noen av buene ble stivere, for å oppnå større rekkevidde og kunne skyte tyngre prosjektiler, kunne de ikke lenger spennes ved håndkraft, men måtte spennes ved hjelp av forskjellige redskaper som for eksempel spennarm, vinde eller tannhjul.
Ifølge Plinius ble armbrøsten først brukt av fønikerne. I Kina var armbrøsten i bruk 200 år før vår tidsregning. I Europa ble den vanlig fra 1100-tallet.
Armbrøsten fikk etter hvert tekniske forbedringer, blant annet ved at strengen ikke lenger ble frigjort fra spennehaken med hånden, men ved en mekanisk avtrekkermekanisme. Armbrøsten ble brukt parallelt med buen gjennom hele sin brukstid. Armbrøster som ble brukt av fotfolk, var gjerne utstyrt med en fotbøyle foran for å lette spenningen. I den motsatte enden av skalaen bygget man større våpen for bruk i tårn eller lignende. Slike våpen måtte spennes ved hjelp av et taljesystem. Armbrøstens svakhet var lav skuddtakt, men fordelen var stor anslagskraft. Prosjektilet kunne trenge gjennom et vanlig brystharnisk. Også etter at kruttet ble tatt i bruk var armbrøsten populær. Den forsvant som krigsvåpen først på midten av 1600-tallet.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.