Tennmiddel, innretning som brukes for å tenne drivladningen i ammunisjon, innlede sprengkjeden i et sprengmiddel (se sprenghette), eller sette i gang en brann. Tennmidler til militære formål kalles gjerne tennammunisjon.

Tennhetten er vanligvis plassert i bunnen av en hylse og settes av ved slag fra en tennstift. Tennhetten inneholder nok tennsats til å sette av kruttladningen i mindre våpen. Tennsatsen består av oksidasjonsmiddel, f.eks. kaliumklorat, og brensel i form av svovelforbindelser som antimonsulfid og bly-tiocyanat. Initialsprengstoff som knallkvikksølv eller blyazid, og harde partikler, f.eks. glasspulver, blir ofte tilsatt for å øke følsomheten.

Elektrisk tennhode er som oftest en glødetråd omgitt av en varmefølsom tennsats (blymononitroresorcinat) sammen med klorat og bindemiddel. Flere slike tennhoder kan kobles i samme strømkrets. Til bruk i ammunisjon kan tennsatsen gjøres elektrisk ledende slik at glødetråden kan sløyfes.

Friksjonstenneren har en tråd som raskt trekkes gjennom en tennsats og antenner denne ved friksjonsvarmen som oppstår. Tennsatsen består av kaliumklorat, antimonsulfid, glasspulver og svovel.

Stikkflammen fra den primære ladningen i tennmiddelet er ofte for svak til å antenne sprengladningen og må forsterkes gjennom en sekundær tennladning. Denne bestod før av svartkrutt, men nå brukes også blandinger av metall og oksiderende salter.

Tennmiddelet kalles etter utformingen tennskrue, -rør, -patron, -boks eller rett og slett kruttenner. De tre første brukes i ildvåpen av større kaliber, tennboks i rakettmotorer, og kruttennere ved kommersiell virksomhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.