kaliber

Fra gammelt av ble betegnelsen lødig benyttet for å angi kaliber. Dette måleprinsippet angir diameteren på en kule bly tilsvarende lødighetstallet, som igjen angis som en brøk av ett pound eller et pund bly. For eksempel har et norsk 15-lødig gevær en indre løpsdiameter som passer til en blykule med en vekt tilsvarende 1/15-dels pund bly. For kanoner var det omtrent tilsvarende. En seks-pounds kanon skulle kunne skyte en jernkule som veide seks pounds. Problemet med denne måleenheten var at vektenheten pound ikke ble internasjonalt definert før i 1959, og pund ble sist definert i 1875. Dette førte til at diameteren på lødigmålte løp varierte gjennom historien og mellom landegrensene. I en periode på 1800-tallet ble også norske våpenkalibre målt i lengdeenheten linjer, men da med utgangspunkt i den militære linjen som er 1/100-dels fot i motsetning til den sivile linjen som er 1/144-dels fot. Én militær linje tilsvarer cirka 3,1 millimeter.

Kaliber for moderne hagler angis fortsatt etter lødighetsprinsippet. En hagle i kaliber 12 har et glattboret løp med en diameter lik diameteren av en blykule med vekt tilsvarende 1/12-dels pound bly. En annen måte å beregne haglekaliber er altså å telle hvor mange blykuler med en diameter tilsvarende den indre diameteren på hagleløpet som må til for å få ett pound bly, som i dag tilsvarer omtrent 454 gram. Med andre ord: Jo større tall, dess mindre kaliber. I Norge er både kaliber 20, 16 og 12 vanlige, og 12 er det mest brukte.

I tillegg til lødighetstallet oppgis ofte haglekaliberet i kombinasjon med maksimum hylselengde som kan brukes i våpenet, for eksempel slik: 12/76. Her er kaliberet 12, og tallet 76 tilsvarer maksimum antall hylsemillimeter våpenet er egnet for. Haglpatroner i kaliber 12 selges i lengdene 65, 67,5, 70, 76 og 89 millimeter og med varierende ladning av krutt og hagl.

Moderne håndskytevåpen som gevær, pistol og revolver har som regel et riflet løp, og i et riflet løp er det to viktige diametere: riflingsdiameteren som går fra riflebunn til riflebunn og boringsdiameteren som går fra rifletopp til rifletopp. Rifletoppen er godset mellom riflene og kalles bommene. Den største diameteren er omtrent lik prosjektilets diameter. Den minste diameteren, mellom bommene, er omtrent 0,2 millimeter mindre, men dette kan variere med prosjektilmateriale og patrontype.

I Norge er det vanlig å angi kaliber utifra den største diameteren i løpet, riflingsdiameteren, og vi bruker gjerne metriske måleenheter. I USA og Storbritannia angir man som regel kaliber i tommer, og tidvis runder man av tommene enten oppover eller nedover. Enkelte kalibre kan i tillegg oppgis med utgangspunkt i boringsdiameteren mellom bommene og ikke mellom riflene. I praksis brukes de ulike begrepene om hverandre – også på tvers av landegrenser. For å gjøre benevningen enda mer komplisert finnes det gjerne en rekke forskjellige patroner som alle er tilpasset ulike våpen (eller motsatt) der løpets kaliber fortsatt er det samme. I mange tilfeller kombineres derfor kaliberet med hylselengden eller andre tall, navn eller opplysninger.

• skytesport
• rifleskyting
• jakt
• pistolskyting
• automatvåpen

• Barnes, Frank C. (2019). Cartridges of the world (16th Edition). Appleton, USA: Gun Digest Media
• Brevik, Knut (redaktør) & Lien, Jørund (fagansvarlig) (2017). Ladeboken (Utgave 8). Egmont Publishing AS
• Griffin, Thomas J. (2016). Lyman Reloading Handbook (50th Edition). Middletow, USA: Lyman Products Corporation
• Øren, Leif (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Forlaget Vett og & Viten AS