kaliber

Bildet viser munningen av et pistolløp i kaliber 9mm – det er diameteren på innsiden av løpet som avgjør kaliberet, ikke godset rundt.

Kaliber og løp

Kaliber er en betegnelse for diameteren på innsiden av løpet i et skytevåpen. For mindre og finkalibrede våpen angis gjerne kaliberet i millimeter (mm), for større kalibre brukes gjerne centimeter (cm). Engelsktalende land benytter tommer som måleenhet, og i mange tilfeller bruker vi også tommer som enhet når vi snakker om forskjellige kalibre i Norge.

Faktaboks

uttale:
kalˈiber
etymologi:
fra latin qua libra ‘hvilken vekt’

Det er vanlig å sløyfe både nuller til venstre for komma og angivelsen med doble anførselstegn (") når vi snakker om tommer i kalibersammenheng. Det innebærer at «kaliber 0.22"» skrives «kaliber .22» eller bare «.22».

Historisk

Fra gammelt av ble betegnelsen lødig benyttet for å angi kaliber. Dette måleprinsippet angir diameteren på en kule bly tilsvarende lødighetstallet, som igjen angis som en brøk av ett pound eller et pund bly. For eksempel har et norsk 15-lødig gevær en indre løpsdiameter som passer til en blykule med en vekt tilsvarende 1/15-dels pund bly. For kanoner var det omtrent tilsvarende. En seks-pounds kanon skulle kunne skyte en jernkule som veide seks pounds. Problemet med denne måleenheten var at vektenheten pound ikke ble internasjonalt definert før i 1959, og pund ble sist definert i 1875. Dette førte til at diameteren på lødigmålte løp varierte gjennom historien og mellom landegrensene. I en periode på 1800-tallet ble også norske våpenkalibre målt i lengdeenheten linjer, men da med utgangspunkt i den militære linjen som er 1/100-dels fot i motsetning til den sivile linjen som er 1/144-dels fot. Én militær linje tilsvarer cirka 3,1 millimeter.

Haglekalibre

Kaliber for moderne hagler angis fortsatt etter lødighetsprinsippet. En hagle i kaliber 12 har et glattboret løp med en diameter lik diameteren av en blykule med vekt tilsvarende 1/12-dels pound bly. En annen måte å beregne haglekaliber er altså å telle hvor mange blykuler med en diameter tilsvarende den indre diameteren på hagleløpet som må til for å få ett pound bly, som i dag tilsvarer omtrent 454 gram. Med andre ord: Jo større tall, dess mindre kaliber. I Norge er både kaliber 20, 16 og 12 vanlige, og 12 er det mest brukte.

I tillegg til lødighetstallet oppgis ofte haglekaliberet i kombinasjon med maksimum hylselengde som kan brukes i våpenet, for eksempel slik: 12/76. Her er kaliberet 12, og tallet 76 tilsvarer maksimum antall hylsemillimeter våpenet er egnet for. Haglpatroner i kaliber 12 selges i lengdene 65, 67,5, 70, 76 og 89 millimeter og med varierende ladning av krutt og hagl.

Kaliber i riflete løp

Riflingen slik den fremstår i et pistolløp i kaliber 9mm.

Moderne håndskytevåpen som gevær, pistol og revolver har som regel et riflet løp, og i et riflet løp er det to viktige diametere: riflingsdiameteren som går fra riflebunn til riflebunn og boringsdiameteren som går fra rifletopp til rifletopp. Rifletoppen er godset mellom riflene og kalles bommene. Den største diameteren er omtrent lik prosjektilets diameter. Den minste diameteren, mellom bommene, er omtrent 0,2 millimeter mindre, men dette kan variere med prosjektilmateriale og patrontype.

I Norge er det vanlig å angi kaliber utifra den største diameteren i løpet, riflingsdiameteren, og vi bruker gjerne metriske måleenheter. I USA og Storbritannia angir man som regel kaliber i tommer, og tidvis runder man av tommene enten oppover eller nedover. Enkelte kalibre kan i tillegg oppgis med utgangspunkt i boringsdiameteren mellom bommene og ikke mellom riflene. I praksis brukes de ulike begrepene om hverandre – også på tvers av landegrenser. For å gjøre benevningen enda mer komplisert finnes det gjerne en rekke forskjellige patroner som alle er tilpasset ulike våpen (eller motsatt) der løpets kaliber fortsatt er det samme. I mange tilfeller kombineres derfor kaliberet med hylselengden eller andre tall, navn eller opplysninger.

Vanlige kalibre for jaktrifler i Norge

Et utvalg av patroner i ulike kalibre. Fra venstre: .22 LR, 9mm, .38 Special og 6,5 x 55 mm.
  • 6,5 x 55 mm. (også kjent som blant annet 6,5 x 55 Mauser, 6,5 x 55 Swedish eller bare «seks-og-en-halv»): Metriske mål: løpets kaliber er 6,5 millimeter, og «55» angir hylselengden i millimeter.
  • .30-06 Springfield: Målt i tommer der «.30» er kaliberet, og «06» henviser til året, 1906, da det amerikanske forsvaret tok patronen i bruk. Metriske tall er: 7,62 x 63 millimeter.
  • .308 Winchester: Målt i tommer. Den metriske angivelsen er: 7,62 x 51 millimeter.

Vanlige kalibre for pistol/revolver i Norge

  • .22 LR: Målt i tommer. «LR» er en forkortelse for «long rifle».
  • .38 Special: Målt i tommer. For øvrig et eksempel på en uortodoks angivelse av kaliber ettersom prosjektilet og løpet har en kaliber på .357 tommer. .38 tommer tilsvarer for øvrig en avrunding oppover av diameteren på prosjektilet inkludert hylsen fra omtrent 0.375 tommer.
  • 9 x 19 mm Parabellum (også kjent som 9mm Luger eller bare 9mm): 9mm angis med metrisk mål, som i dette tilfellet brukes verden over. Prosjektilets største diameter og løpets kaliber mellom riflene er likevel gjerne 9,02 millimeter (0.355 tommer), en størrelse som nå er etablert som industristandard.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Barnes, Frank C. (2019). Cartridges of the world (16th Edition). Appleton, USA: Gun Digest Media
  • Brevik, Knut (redaktør) & Lien, Jørund (fagansvarlig) (2017). Ladeboken (Utgave 8). Egmont Publishing AS
  • Griffin, Thomas J. (2016). Lyman Reloading Handbook (50th Edition). Middletow, USA: Lyman Products Corporation
  • Øren, Leif (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Forlaget Vett og & Viten AS

Kommentarer (2)

skrev rolf kleiv

1" = 25.4 mm, ikke 24.5 mm.

skrev Marte Ericsson Ryste

Hei Rolf,Beklager at denne kommentaren har blitt liggende. Nå har jeg rettet artikkelen. Tusen takk for hjelpen!Med vennlig hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg