Skytsengel på et tysk postkort fra cirka 1900.

Folkereligiøsitet er religiøse forestillinger, handlinger og ritualer som ikke er en del av en organisert religion. Folkereligiøsiteten er særlig knyttet til hendelser som har med menneskers daglige liv å gjøre, som jordens fruktbarhet, himmelfenomener, ulykker, barnefødsler og forholdet til de døde. Folketro er en annen ofte brukt betegnelse på vanlige menneskers private eller lokale religiøse skikker.

Forskjellene mellom de lærdes religion og folkelige forestillinger er størst innenfor religioner med mange faste læresetninger, trosforestillinger eller en utviklet religiøs filosofi, slik som innenfor de store verdensreligionene. I motsetning til organiserte religioner er folkereligiøsiteten ikke basert på hellige skrifter og bestemte læresetninger.

Begrepet

Bruken av begrepene folkereligiøsitet, folketro og folkereligion har vært omstridt, både fordi religion ofte blir definert som organiserte trosforestillinger (Èmile Durkeim) eller et felles symbolsystem, og fordi mange har ansett folkereligiøsiteten som eksempel på gammel overtro eller magi.

Forskningens syn på folkelige og alternative forestillinger er under endring, og den negative undertonen i begrepet er stort sett borte. Mange antropologer bruker heller betegnelser som «den store tradisjonen» på det som omfattes av den offisielle læren og praksisen, og «den lille tradisjonen» på alle de lokale, personlige og ofte foranderlige forestillingene og ritualene folk praktiserer i sitt daglige liv. Også moderne fenomener som nyreligiøsitet og alternativbevelsen kan omfattes av begrepet folkereligiøsitet.

Tro og praksis

Husalter for hindugudinnen Lakshmi
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Søylefigurer fra ca. 700–500 fvt. funnet i Juda. Utstilt i Israel Museum, Jerusalem. Foto: Chamberi, tilgjengelig som CC BY 3.0.
Søylefigurer
Av .
Lisens: fri

Folkereligiøsiteten kan omfatte tro og praksis fra tidligere religioner eller fra omliggende lands religioner, og ofte inkludere ting som direkte strider mot den offisielle religionens læresetninger eller filosofi. Men den kan også omfatte helt nye forestillinger som ikke har fått fotfeste i den offisielle religionen.

Det er også vanlig at mennesker deltar i den organiserte kulten i templer, kirker, moskeer eller synagoger, og likevel praktiserer andre ritualer i hjemmet, eller henvender seg til alternative makter eller overnaturlige vesener i vanskelige situasjoner. Arkeologiske funn har vist at dette var tilfelle i Det gamle Israel, der de lærde utviklet en streng monoteistisk religion, mens folket fremdeles hadde et nært forhold til kanaaneiske guder og ikke minst gudinner, som Ashera.

Omfang

En «Fatimas hånd» fra Aleppo i Syria på 1800–tallet. Både innenfor jødedom og islam finnes forestillinger om virkningen av amuletter som Fatimas hånd.
Fatimas hånd
Av /Museum van Wereldculturen.
Lisens: CC BY 2.0
Både innenfor jødedom og islam finnes forestillinger om virkningen av amuletter, som Hamsa.
Jødisk “hamsa” fra Marokko.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Folkeforflytninger, krig og handel førte allerede i oldtiden til at fremmede guder ble opptatt i den folkelige religionen i andre land, og etter hvert også ble en del av en halvoffisiell kult. Eksempler på dette er den egyptiske gudinnen Isis i Roma, og Mithra blant romerske soldater. Innenfor østlige religioner, som hinduisme og buddhisme, hadde folk flest trosforestillinger som kunne være svært forskjellig fra de filosofiske systemene man finner i Upanishadene eller i Buddhas opprinnelige lære slik den er nedskrevet i Tripitaka. Tilbedelse av ånder, forfedre og et stort antall ulike guder og gudinner var viktigere for å sikre vanlige mennesker et godt liv. Slik er det fremdeles.

I Norge

Kristningen av Europa førte til at mange tidligere forestillinger ble assimilert og tilpasset den nye monoteistiske læren. Etter at kristendommen ble innført i Norge, overlevde folkelige forestillinger gjennom århundrene i form av kontakt med de døde, og tro på naturånder (vetter, alver, hulder og lignende). En okkult understrøm (magiske helbredelseskunster, seid, svartebøker) levde sitt skjulte liv. Dette stod i vekselvirkning med – og i spenning til – den offisielle religionen, først katolisisme, senere evangelisk-luthersk kristendom.

Synkretistiske religioner

I senere tid førte slavehandelen til at afrikanske religioner fikk nye former. Det utviklet seg både brasilianske, karibiske og nordamerikanske former for afrikansk religion, oftest blandet med katolisisme (voodoo/hoodoo). Disse har fremdeles mange tilhengere.

Folkereligiøsitet i dag

Innenfor de aller fleste religioner er det, også i dag, til dels store forskjeller mellom den offisielle læren og kulten, og det folk virkelig tror og praktisere og som kan gå inn under begrepet folkereligiøsitet.

Både innenfor jødedom og islam finnes forestillinger om virkningen av mirakler og amuletter (som Hamsa/Fatimas hånd) som skal beskyttelse mot «det onde øyet», og andre folkereligiøse forestillinger. Hellige menns graver, hovedsakelig i Midtøsten, blir besøkt av store folkemengder ved ulike anledninger. Skytsånder og skytsengler regnes fremdeles som viktige støttespillere for den enkelte.

Mange kristne feirer kirkens høytider som jul og påske, og overgangsriter som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd, og tror samtidig på reinkarnasjon. Mens kirken preker om den Gud som gir frelse eller fortapelse, er det i folkereligiøsiteten en generell tro på sjelens udødelighet. I Norge tror omkring halvparten av befolkningen på et liv etter døden, hvorav halvparten av disse tror på reinkarnasjon, spesielt i ungdomsgenerasjonen. Mange ser på Gud som kraft, ikke som en person, en kraft man møter sterkere i naturen enn i Bibelen.

Nyreligiøsitet

Bedre kjennskap til urfolks forestillinger har ført til en øket interesse for sjamanisme/nysjamanisme. I Norge er samisk religion blitt et viktig forskningsobjekt. Gjennom bøker, medier og reiser stifter mange mennesker nå også bekjentskap med både gamle religioner (som norrøn religion) og religioner fra helt andre områder i verden, som hinduisme og buddhisme. Yoga, indisk naturmedisin og kinesisk medisin og forestillinger (Qi) blir stadig mer populært i Vesten. Interessen for astrologi, spiritisme og neopaganisme er økende. Nye religionsformer, der ulike troselementer og ritualer går opp i hverandre eller eksisterer ved siden av hverandre, får stadig flere tilhengere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg