Mithra dreper en okse. Romersk kultstein fra 100-tallet e.Kr., funnet ved Heidelberg-Neuenheim. Okseofring som midtpunkt i Mithra-kulten skulle være livsfremmende og føre til frelse. Badisches Landesmuseum, Karlsruhe.

Mithra av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Mithra, (iransk), indisk Mitra, felles indisk-iransk gudeskikkelse, som rimeligvis går helt tilbake til indoeuropeisk fellestid. Navnet betegner Mithra som paktens og vennskapets gud. I vedisk religion opptrer han sammen med Varuna som vokter av en etisk verdensorden, av sannhet og rett og løfter og eder. Hos iranerne spiller han en lignende rolle, men er her dessuten solgud og krigernes gud, i senere tid også frelser. Det er dyrkelsen av ham i denne skikkelse som, på veier vi ikke nærmere kan følge, spredte seg vestover.

Den Mithras som kom til å spille en så fremtredende rolle i Romerriket i keisertiden, særlig blant soldatene ved grensene i Britannia, Germania osv., hadde bevart trekk av persisk dualisme, men hadde også opptatt mye av forasiatiske forestillinger, fra astrologi og mysteriereligioner. Mithra ble solgud og frelser. Hans kult, som var forbundet med mysterier, var bare tilgjengelig for menn. En rekke Mithra-helligdommer er funnet. Keiser Commodus brakte Mithra-dyrkelsen til Roma, der den vant sterk tilslutning, inntil den på Konstantin den stores tid ble fortrengt av kristendommen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.