Seid, en type magi i norrøn tid. Seid ble for det meste utført av kvinner, og menn som befattet seg med seid, ble sett på med forakt. De ble beskyldt for ergi, «umandighet», det vil si for å ha en kvinnelig seksuell legning. Seid har klare likhetspunkter med sjamanisme.

Seidkvinnen ble kalt volve (egentlig «stavbærerske»), og til hennes utrustning hørte en stav. Seid tok form av en seanse der volven hensatte seg i en tilstand av transe ved hjelp av en bestemt sang fremført av hjelpere. I ekstasen frigjorde seidkvinnens eller seidmannens sjel seg fra legemet og kunne tilføye andre mennesker skade, særlig ved å bringe dem i psykisk ubalanse. Hensikten kunne også være å se inn i fremtiden, for eksempel om den kommende avling ville bli god eller ikke.

Den klassiske beskrivelsen av seid finnes i Eirik Raudes saga, som forteller om en seanse på gården Herjolfsnes på Grønland fra tiden omkring år 1000. I gudenes verden var Odin mester i seidens kunst.

  • Solli, Brit: Seid : myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid, 2002, isbn 82-530-2403-7, Finn boken
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion : myter, riter, samfunn, 2005, 306-26, isbn 82-530-2607-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.