troll

Av /Nasjonalbiblioteket.

Denne tegningen viser en same i samtale med et skogstroll (Satan) omgitt av en rekke småvokste skogstroll. Tegningen er hentet fra den hollandsk 1682-utgave av Johannes Schefferus' bok om samene og Lappland. Foto: Universitetsbiblioteket i Tromsø

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Troll er vanligvis brukt om et slags overnaturlig urnordisk vesen, men kan også være en betegnelse på et menneske med spesielle egenskaper. Troll forekommer i sagn, eventyr, legender, folklore og i lovforbud.

Faktaboks

uttale:

tråll

etymologi:

norrønt troll

Vanligvis blir troll identifisert som en type skikkelse med karakteregenskaper som gigantisk, slem, skummel og stygg – nærmest som et slags uhyre eller monster. Men i andre tilfeller kan troll bli oppfattet som dverglignende vesener, det er ikke uvanlig å snakke om småtroll. Fellestrekkene består i at alle troll er anti-sosiale, de opptrer i nattens mulm og mørke, og de har heller ingen spesiell kjønnstilhørighet. Ulike sammensetninger av ord der troll inngår som første eller andre ledd er svært utbredt og tallrike.

Utover 1700-tallet ufarliggjøres trollene gradvis før de fram mot vår egen tid får en renessanse som en del av det voksende markedet for underholdningsmagi. De nordiske trollene fikk et romantisk slør over seg og ble mer og mer til dumme spektakulære fantasifigurer, ofte framstilt som flerhodete vesener. Foruten anvendelsen som skremmende figurer i eventyr for barn, er troll i vår moderne verden blitt et viktig skandinavisk turistprodukt og opptrer ellers som monsterskikkelser i populære skrekkfilmer fra det ytterste nord.

Kilder

Troll forekommer i sagn, eventyr, legender, folklore og i lovforbud. Deres tilholdssted er ofte knyttet til underverden og dødsriket og ofte lagt til den nordiske fjellheimen og de dype skogene.

I norrøne sagaer har forestillinger om troll generelt sett en nedsettende og negativ undertone. «Du er mer likt et troll enn et menneske», var oppfattet som et meget krenkende utsagn.

I eldre skandinavisk lovmateriale beskrives troll som et vesen man ikke skal ha kontakt med. De eldste norske kristenlovene fra 1000- og 1100-tallet inneholder eksempelvis et klart forbud mot å ta kontakt med og søke kunnskap hos troll. Og i Norges første landslov fra 1276 var det å ta kontakt med troll oppfattet som et meget alvorlig lovbrudd som medførte lovens strengeste straff. I lovformuleringen legges det ned forbud mot «å sitte ute for å oppvekke troll». I en slik sammenheng blir troll oppfattet som avdøde mennesker. Å ta kontakt med dem gjennom ulike former for ritualmagi ble derfor en form for åndemaning eller nekromanti. Rituell frammaning av ånder var med på å fremme hedenskap, gikk det fram av den aktuelle lovparagrafen.

Formålet med å vekke opp de døde var oppfattet som en ulovlig form for kunnskapstilegnelse. Slike lover retter seg mot hedenske skikker og ritualer og var en del av kristendommens erobringer i Skandinavia. Fra rettsarkivene kjenner vi imidlertid ikke til at lovforbudet om å oppvekke troll har resultert i konkret rettsforfølgelse.

Trolldom

Under forfølgelsen av mennesker anklaget for magisk virksomhet i Skandinavia på 1500- og 1600-tallet ble forbrytelsen de angivelig skulle ha begått, beskrevet som trolldom. Den korrekte juridiske betegnelsen på forbryteren var henholdsvis trollkvinne og trollmann – i flertall omtalt som trollfolk. Den moderne tyske paraplybetegnelsen heks ble først introdusert i Danmark-Norge, Island og Sverige mot slutten av 1600-tallet, og er altså ikke anvendt i lovgivning mot trolldomsvirksomhet verken i Norge eller andre nordiske land.

Begrepet trolldom utviklet seg som et resultat av en historisk transformasjonsprosess der troll går fra å være avdøde slektninger til å bli demoner. Fra om lag 1500-tallet beskriver forbrytelsen trolldom som en kontakt mellom mennesker og demoner, eller, sagt med andre ord, mellom trollfolk og troll. Denne gradvise historiske endringen betyr en demonisering av begrepet om troll. Troll betegner ikke lenger en forbindelse til de avdøde, men til Satan og hans demoner. I 1587 skrev den danske presten Hans Lauridsen i Sielebog at troll ikke var noe annet enn falne demoner. Fra denne tiden ble det meste av overnaturlige vesener demonisert. Denne prosessen kan oppfattes som en slags diabolisering av nordisk folklore.

De strenge lovene om forfølgelse av trollfolk blir imidlertid først opphevet rundt 1840.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Nordic Academic Press, Lund 2006. Les boken i Google books
  • Arnold, Martin: «Hvat er tröll nema pat? The Cultural History of the Troll». I: T. Shippey (red.) The Shadow-walkers. Jacob Grimm's Mythology of the Monstrous, Tempe, Arizona 2005: 111-155.
  • Jakobsson, Ármann: «Hvad er troll? Galdrar, tröllskapur og samfélagóvinir». I: Torfi H. Tulinius (Ritstjóri) Galdramenn, Hugvísindastofnun Háskóla Íslands, Reykjavík 2008: 95-119.
  • Knutsen, Gunnar W. and Anne Irene Riisøy. «Trolls and Witches», ARV. Nordic Yearbook of Folklore, Vol.63 -2007: 31-69.
  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, Band XVIII, Rosenkilde og Bagger, København 1974: 655-657 («Troll» by E.F. Halvorsen).
  • Kvideland, Reimund og Henning K. Sehmsdorf (red): Scandinavian Folk Belief and Legend, Norwegian University Press, Oslo. 1991. Les boken i Google books
  • Lauridsen, Hans: Sielebog, Kiøbenhaffn 1587.
  • Mitchell, Stephen A.: Witchcraft and Magic in the Nordic Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2011.
  • Norges gamle Love indtil 1387 (NGL). (Werke in fünf Bänden), Christiania 1846-1895. Les boken hos Nasjonalbiblioteket
  • Raudvere, Catharina: «Trolldómr in Early Medieval Scandinavia» I: Bengt Ankarloo and Stuart Clark (red.) Witchcraft and Magic in Europe. The Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2002:73-171. Les boken i Google books
  • Schulz, Katja, Riesen: Von Wissenshütern und Wildnisbewohnern in Edda und Saga, Skandinavistische Arbeiten Bd. 20, Universitätsverlag Winter, Heidelberg 2004.
  • Wilbur, Terence H.: «Troll, an Etymological Note», Scandinavian Studies 30, 1958: 137-139.
  • Zika, Charles: The Appearance of Witchcraft. Print and Visual Culture in Sixteenth-Century Europe, Routledge, London and New York 2007.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg