Grunnlaget for fremstilling av syntetiske fargestoffer ble lagt da man på begynnelsen på 1800-tallet lærte seg å utvinne og fremstille fenol og anilin fra steinkulltjæren. William Henry Perkin fremstilte i 1856 det første syntetiske fargestoff, mauvein, ved oksidasjon av anilin, og i de følgende 20 år ble andre anilinfargestoffer, azofargestoffer og kinonfargestoffer syntetisert.
Den industrielle produksjon av fargestoffer ble særlig utviklet i Tyskland, som i årene 1900–1914 leverte tre fjerdedeler av verdens fargestoffbehov. Under første verdenskrig ble vestmaktene nødt til å produsere fargestoffer selv, og tyskernes monopolstilling opphørte. De viktigste tyske fargestoff-fabrikker ble slått sammen i I.G. Farbenindustrie, og Tyskland hadde i 1936 en produksjon av syntetiske fargestoffer på 100 000 tonn (cirka 40 prosent av verdensproduksjonen). Etter annen verdenskrig har USA, Storbritannia og Sveits dominert verdensmarkedet for fargestoffer.
Fargestoffindustrien var omkring 1900 en av de viktigste grunnpilarer for utviklingen av moderne kjemisk industri. De syntetiske fargestoffene ble skapt i laboratoriene ved systematisk forskning, og fabrikasjonen av fargestoffer ble basert på resultater som noen av datidens dyktigste organiske kjemikere hadde oppnådd. Forskning i egne forskningslaboratorier ble, ved siden av forskning ved universiteter og andre vitenskapelige institusjoner, en nødvendighet for fabrikkene, den gav grunnlaget for fremgangen både i produksjonen av fargestoffer og av en rekke andre nye kjemiske produkter. Utviklingen av fargestoffindustrien ble – også fra begynnelsen av – i høyere grad enn i de fleste andre industrier basert på beskyttelse av metoder og produkter ved patenter.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.