Purpur, betegnelse for en gruppe blårøde fargenyanser som ikke forekommer i lysets spektrum. De danner en sammenhengende overgang mellom spektralfiolett og spektralrødt, men kan frembringes ved additive blandinger av lys fra spekterets langbølgede (rødlige) og kortbølgede (blålige) del. I fargemåling omfatter purpur alle fargestimuli som refereres til purpurlinjen i kromatisitetsdiagrammet. Se også farge.

I estetisk fargeterminologi omfatter purpur et bredt register av betegnelser for rødlige fargetoner, fra karmin på den blå (kjølige) siden gjennom magenta og kulminasjonsfargen høyrødt til skarlagen på den oransje (varme) siden. Typisk er at geistlighetens «kardinalpurpur» går mot sinober, mens den engelske kroningskappens «kongelige purpur» går mot fiolett.

Purpur hører til blant de eldste fargeordene og står opprinnelig for en kompleks helhet som omfatter mer enn det kromatiske utseendet. I høyere grad enn noe annet fargeord har purpur bevart noe av denne opprinnelige helhet. Ennå i dag assosieres purpur med høytid, prakt og sosial status.

Ordet purpur kan spores tilbake til oldtidens middelhavskulturer, hvor porfyreos synes å henspille på mørk-fiolette fargenyanser, men også på glitter, heftig bevegelse og død. I Homers sanger står «purpurhavet» for høy sjø, og «purpurnatten» for krigerens død.

Eldre røtter til dette fargeordet har man ment å finne i gammelindisk (sanskrit), også der i tilknytning til dynamiske kvaliteter ved naturens liv.

I Platons systematisk-abstrakte ordning av fargene blir porfyreos bestemt som et kompleks av grunnkvalitetene hvitt, sort og blodrødt (erythron).

Et skritt på veien til en abstrakt vitenskapelig bestemmelse av den fargenyansen det her går om, ble tatt av I. Newton, som reserverte betegnelsen «purple» for de utenomspektrale fargetoner. Riktignok står dette ordet i engelsk dagligtale for «fiolett», så betegnelsen er ikke bare klargjørende.

J. W. Goethe arbeidet meget med å finne en riktig betegnelse for overgangen fra fiolett til rødt på fargesirkelen. Han prøvde seg bl.a. frem med «ferskenblomst», før han besluttet seg for «purpur», vel vitende om at han da brøt med antikkens bruk av purpur for fiolette fargenyanser.

I 1900-tallets fargeteorier dukker problemet om denne overgangsfargen opp gjentatte ganger. Blant andre var den russiske maleren W. Kandinsky opptatt av den dynamiske karakter av rødlige kontra blålige fargenyanser. Selv om han var inspirert av Goethe, unngikk han betegnelsen purpur. Maleren P. Klee trekker den radikale slutning at fargesirkelen rett og slett ikke er lukket! Mellom blått og rødt er fargesirkelen åpen, og nettopp der skinner det guddommelige inn i fargenes verden.

Også Goethe var tidvis usikker på om purpur i streng forstand forekommer i naturen. Hvis vi ikke er så strenge, må vi kunne si at planteriket frembringer varianter av rosa som kan gjelde for purpur. Goethe fremhevet jo også selv ferskenblomsten i denne sammenheng.

Et annet fenomen, som Goethe merkelig nok ikke omtaler i sin fargelære, er purpurlys, som oppstår på snedekkede fjelltopper eller gjennomsiktige skyer som en additiv syntese av oransje-rødt lys fra lav sol og spredt lys fra høy, blå himmel.

I gresk og romersk tid ble purpur som pigment fremstilt i Fønikia, på basis av sjøsnegler (se purpursnegler). Fremstillingen av purpurfargestoffet gav antagelig også opphav til fønikernes navn. Purpur, som var meget kostbart, var i Rom forbeholdt keiseren og enkelte andre statusbærende personer.

Etter hvert lærte man å fremstille et billigere, rødt pigment av kermesskjoldlusen, som lever på kermeseik. Dette pigmentet lå på den røde siden av purpur og ble kalt skarlagen (gr. kokkos). De romerske soldaters overkapper var skarlagenfarget. Etter oppdagelsen av Amerika overtok skjoldlusen cochenille mesteparten av purpurproduksjonen.

I dag synes det som om purpurkvaliteten er for kompleks og variabel til at den kan representeres ved et enkelt pigment. For å frembringe purpur i dens forskjellige aspekter må hele spekteret av røde pigmenter tas i bruk, se rødt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.