Sulfater, fellesbetegnelse for salter og estere som avledes av svovelsyre.

Sulfater inneholder det fargeløse sulfationet, SO42, hvor svovelatomet er tetraedrisk omgitt av fire oksygenatomer. Med unntak av strontium-, barium- og blysulfat, samt sølv- og kalsiumsulfat, er metallsulfatene vanligvis lettløselige i vann.

Sulfater krystalliserer ofte med varierende antall molekyler krystallvann og danner da store, glassklare krystaller, som tidligere ble kalt vitrioler. De danner også lett dobbeltsalter, f.eks. alun. Ved oppvarming spaltes mange sulfater i metalloksid og svoveltrioksid, noe som utnyttes ved svovelsyrefremstillingen.

Fordi svovelsyre, H2SO4, er en toprotisk syre, finnes det både hydrogensulfater, MeHSO4, også kalt sure eller primære sulfater og normale sulfater, Me2SO4, også kalt nøytrale eller sekundære sulfater. Me er et enverdig metallion. Hydrogensulfater er bare kjent for alkalimetallene. Disulfater, f.eks. Na2S2O7, er salter av dihydrogensyre.

Mange mineraler i naturen er sulfater, bl.a. gips, CaSO4·H2O, barytt, BaSO4, og alunitt, KAl3(SO4)2(OH)6. I havet er sulfatkonsentrasjonen ca. 30 millimol per liter, noe som tilsvarer 960 g svovel per m3.

Uorganiske sulfater fremstilles ved å løse metall i svovelsyre, ved reaksjon mellom metalloksid, -hydroksid eller -karbonat med svovelsyre eller ved oksidasjon av metallsulfider eller -sulfitter.

Sulfater fremstilles i stor skala og har en rekke anvendelser i kjemisk industri. Særlig viktige er natriumsulfat og ammoniumsulfat.

Organiske sulfater er estrer av typen ROSO3 eller R2SO4, der den ene eller begge hydrogenatomene i svovelsyren er erstattet av organiske grupper, R.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.