Uorganisk kjemi, tidligere også kalt anorganisk kjemi, opprinnelig den delen av kjemien som omfattet alle stoffer som finnes i jord, fjell, luft og vann, dvs. den såkalte døde natur eller mineralriket, i motsetning til den organiske kjemi, som omfattet de stoffer som dannes i den levende natur, i menneske-, dyre- og planteorganismer. Etter hvert ble man klar over at uorganiske forbindelser også forekommer i levende organismer og spiller en viktig rolle for selve livsprosessene, og at organiske forbindelser ikke bare dannes i organismen, men kan fremstilles kunstig i laboratoriet, i visse tilfeller sågar fra uorganiske forbindelser.

Av praktiske grunner er faginndelingen i uorganisk og organisk kjemi beholdt. Uorganisk kjemi oppfattes nå som den del av kjemien som omfatter grunnstoffene og deres forbindelser med unntak av den alt overveiende del av grunnstoffet karbons kjemiske forbindelser. Selve grunnstoffet karbon og en rekke enkle karbonforbindelser som mangler direkte C–H-binding, f.eks. oksider, karbonsyre, karbonater, karbider, cyanider, metallkarbonyler og kompleksforbindelser hvor organiske forbindelser er ligander, regnes til uorganisk kjemi. Metallorganiske forbindelser, dvs. forbindelser hvor metallatomer er bundet direkte til karbonatomer, oppfattes gjerne som organiske forbindelser. Det samme er tilfellet for forbindelser mellom organiske komponenter og visse ikke-metaller, f.eks. med tilsvarende silisium-, fosfor-, arsen- og borforbindelser.

Formelt sett er det bokført langt flere organiske enn uorganiske forbindelser, men dette er først og fremst definisjonen av hva som ligger til grunn for å bli regnet som separat forbindelse. Flere uorganiske forbindelser fremstilles årlig i mengder på størrelsesorden 100 mill. tonn, f.eks. gjødselstoffer, sement, stål, aluminium, klor, svovelsyre, soda og natriumhydroksid. Uorganiske forbindelser er viktige både som konstruksjonsmaterialer og funksjonelle materialer (halvledere, optiske materialer og magnetiske materialer, katalysatorer m.m.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.