uorganisk kjemi

Metallurgi er en stor del av uorganisk kjemi.
Av /DEXTRA Photo.
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Uorganisk kjemi er den delen av kjemien som tar for seg grunnstoffene og de kjemiske forbindelsene som de inngår i, bortsett fra de fleste forbindelsene til karbon, som utgjør organisk kjemi.

Selve grunnstoffet karbon regnes til uorganisk kjemi. Det gjør også en rekke enkle karbonforbindelser, som karbonoksider, karbonsyre, karbonater, karbider, cyanider, metall-karbonyler og kompleksforbindelser hvor organiske forbindelser er ligander.

Metallorganiske forbindelser regnes også med til organisk kjemi. Det gjør også forbindelser mellom organiske komponenter og noen ikke-metaller som silisium, fosfor, arsen og bor.

Det er registrert langt færre uorganiske enn organiske forbindelser.

Flere uorganiske forbindelser fremstilles årlig i mengder på størrelsesorden 100 millioner tonn, for eksempel mineralgjødsel, sement, stål, aluminium, klor, svovelsyre, soda og natriumhydroksid.

Uorganiske forbindelser er viktige både som strukturelle materialer og funksjonelle materialer (halvledere, optiske materialer og magnetiske materialer, katalysatorer med mer).

Historie

Opprinnelig var uorganisk kjemi den delen av kjemien som omfattet alle stoffer som finnes i jord, fjell, luft og vann, det vil si den såkalte «døde naturen« eller mineralriket, i motsetning til organisk kjemi, som omfattet de stoffene som dannes i den levende naturen, for eksempel i dyr og planter. Man trodde da at en egen livskraft var nødvendig for å fremstille organiske forbindelser.

Fra 1830-tallet ble i stigende grad organiske forbindelser fremstilt fra uorganiske forbindelser i laboratoriet. Troen på vitalisme forsvant etter hvert blant kjemikere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg