I.G. Farbenindustrie, tidligere tysk kjemikonsern, opprettet 1925 i Frankfurt am Main ved sammenslutning av Tysklands ledende kjemiske bedrifter. Farbenindustrie var i sin tid verdens største kjemikonsern med virksomhet innen alle kjemiens områder, drev også omfattende forskning. 1945 ble konsernet oppsplittet av de allierte og omfattet da 169 selskaper i vestsonene og 45 i østsonen, i alt ca. 850 fabrikker. I Vest-Tyskland ble kjemivirksomheten videreført i de såkalte Nachfolgegesellschaften ('etterfølgerselskaper'): Hoechst og Bayer 1951, BASF 1952. I Øst-Tyskland ble fabrikkene overtatt av staten. I.G. Farben fortsatte likevel som et børsnotert eiendomsselskap, til det gikk konkurs 2003.

I.G. Farben gikk 1927 inn i et samarbeid med Norsk Hydro og overtok 25 % av Hydros aksjekapital, mens Hydro overtok aksjer i I.G. Farben. Under den annen verdenskrig overtok konsernet de franske Hydro-aksjer og fikk dermed aksjemajoriteten i selskapet. Etter krigen ble de tyske aksjene overtatt av de franske eiere og den norske stat.

Før og under den annen verdenskrig var I.G. Farben et meget viktig selskap for det tyske nazistiske styret. Konsernets fabrikker produserte bl.a. ammunisjon og sprengstoff, syntetisk gummi og bensin som erstatningsprodukter, gassen Zyklon B til gasskamrene i konsentrasjonsleirene, samt den første nervegassen. Det brukte under krigen Auschwitz-fanger til slavearbeid i sine fabrikker og hadde i alt over 80 000 krigsfanger og tvangsarbeidere i sin tjeneste. Etter krigen ble flere av konsernets ledere dømt for krigsforbrytelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.