Ultramarin, en gruppe nært beslektede blå, men også grønnlige og rødlige (fiolette) fargestoffer, bestående av svovelholdige natrium-aluminiumsilikater. Naturlig ultramarin ble i middelalderen fremstilt ved sikting av pulverisert lapis lazuli (blåsten, lasursten), en halvedelsten fra Sentral-Asia. Fargen var rent blå og meget ettertraktet av malerne. Stoffet var svært kostbart og ble fra 1830-årene stort sett erstattet av syntetisk ultramarin fremstilt ved oppvarming av blandinger av kaolin, kvarts, soda, svovel og kull til ca. 800 °C.

Ultramarin har fortsatt en viss anvendelse som kunstnerfarge, samt i fargetrykk, maling, plast, gummi, kosmetikk m.m. Dertil brukes det som «blåkuler» i vaskemidler for å nøytralisere gultone på hvitt tøy (se blåning). Har svak dekkevne og egner seg best i blanding med mer dekkende pigmenter. God bestandighet mot alkalier (såpe, kalk), men ikke mot syrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.