Ultramarin, en gruppe nært beslektede blå, men også grønnlige og rødlige (fiolette) fargestoffer, bestående av svovelholdige natrium-aluminiumsilikater. Naturlig ultramarin ble i middelalderen fremstilt ved sikting av pulverisert lapis lazuli (blåsten, lasursten), en halvedelsten fra Sentral-Asia. Fargen var rent blå og meget ettertraktet av malerne. Stoffet var svært kostbart og ble fra 1830-årene stort sett erstattet av syntetisk ultramarin fremstilt ved oppvarming av blandinger av kaolin, kvarts, soda, svovel og kull til ca. 800 °C.

Ultramarin har fortsatt en viss anvendelse som kunstnerfarge, samt i fargetrykk, maling, plast, gummi, kosmetikk m.m. Dertil brukes det som «blåkuler» i vaskemidler for å nøytralisere gultone på hvitt tøy (se blåning). Har svak dekkevne og egner seg best i blanding med mer dekkende pigmenter. God bestandighet mot alkalier (såpe, kalk), men ikke mot syrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.