leire som ved overbelastning eller omrøring går over fra sin vanlige faste tilstand og blir lettflytende (jfr. tiksotropi).

Kvikkleire er avsatt i hav og hadde derfor under avsetningen saltvann som porevann mellom leirpartiklene. Ionene i saltløsningen gir leirpartiklene økt evne til å binde til seg vann og bidrar derfor sterkt til fastheten. Hvis en slik marin leire over tid får vasket ut det salte porevannet, vil de plateformede leirmineralene stå som et korthus i en større vannmengde enn de egentlig kan holde på. Ved den minste forstyrrelse, f.eks. ved anleggsarbeid i nærheten, eller erosjon i en elveskrent, vil en slik kvikkleire momentant gå over fra fast til flytende konsistens.

På denne måten kan det utløses leirskred. Flere av de verste naturkatastrofene i Norge, som Verdalsskredet i 1893, var kvikkleireskred. Kvikkleire finnes i områder der marine, kvartære leirer har blitt hevet ved landheving etter istiden, og finnes i Norge særlig på Østlandet og i Trøndelag, i Vest-Sverige, Canada og det nordøstlige USA.

Se kart over områder med kvikkleire i Norge på sidene til NGU.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.