Den østlige delen av landet omfatter store lavlandsområder gjennomskåret av Chang Jiang, Huang He og andre store elver.

Den mandsjuriske slette eller Den nordøstre slette, kin. Dongbei Pingyuan, utgjør det største lavlandsområdet i Kina. Den dekker et areal på ca. 350 000 km2 i nordøstlige Kina, og består av et flatt sletteland som i nord dreneres av Amurs bielv Songhua Jiang (Sungari), og i sør av Liao He som renner ut i Bo Haibukta.

Changbai Shan danner en langstrakt fjellkjede langs grensen mot Nord-Korea, sørøst for Den mandsjuriske slette. Fjellene er gjennomgående 1000–1500 m høye; høyeste punkt er vulkankjeglen Baitoushan (2744 moh.). Changbai Shan hører til de viktigste skogområder i Kina, og bare dalbunnene er oppdyrket.

Den nordkinesiske slette, kin. Huabei Pingyuan, er landets nest største lavlandsområde (ca. 300 000 km2), og ligger mellom Gulehavet og løssplatået i nordvest. Sletta er bygd opp av enorme avsetninger som Huang He og Huai He har brakt med seg fra platåene i det nordlige og nordvestlige Kina, med tykkelser på opptil 1000 m. Elveløpene ligger ofte høyere enn det omkringliggende land pga. høye diker, mens det på selve sletta finnes tallrike mindre forsenkninger som samler opp sommerens nedbør og danner små, grunne innsjøer. Disse sjøene tørker normalt ut i løpet av høsten og vinteren. Den nordkinesiske slette er svært tett befolket og oppdyrket, med den høyeste andel åkerjord i hele Kina.

Løssplatået vest og nordvest for Den nordkinesiske slette danner en særegen og homogen morfologisk region, som omfatter mesteparten av provinsene Gansu, Shaanxi og Shanxi og den selvstyrte regionen Ningxia Hui. Området består til størstedelen av et sterkt nedskåret platå i 600–1000 meters høyde, dekket av et tykt lagt av vindavsatte sedimenter, løss. Sedimenttykkelsen er normalt mellom 15 og 150 m, men kan enkelte steder nå 250 m. Elvene, bl.a. Huang He og Wei He, har skåret seg dypt ned i løssavsetningene, og danner dype canyoner med steile sider. Fjellkjeder hever seg flere steder over løssplatået; høyest er Liupan Shan (2942 moh.) i Ningxia Hui.

Den mongolske høyslette, kin. Nei Mongol Gaoyuan, omfatter mesteparten av Indre Mongolia, og strekker seg fra Dsungaria- og Tarimbassenget i vest mot de opptil 2000 m høye randfjellene Da Hinggan Ling, 'Store Khingan', i øst. Disse danner en avgrensning mot det mandsjuriske lavlandet. Høysletta ligger til størstedelen 1000–1500 moh., men enkelte fjellkjeder hever seg til over 2000 moh. Høyest er Yin Shan (2364 moh.) nær grensen mot Mongolia.

Shandonghalvøya, kin. Shandong Bandao, hever seg bratt opp fra Den nordkinesiske slette, og danner et enormt forland som skiller Bo Hai-bukta fra Gulehavet. Shandonghalvøya var tidligere en øy, og rager fortsatt opp som en slik fra det omkringliggende lavland. Fjellene er bygd opp av et kompleks av gamle bergarter, og området deles i to av en ca. 100 km lang forsenkning, en bred graben kalt Laizhou–Jiaozhou-korridoren. Den østlige delen, Shandonghøydene, er bygd opp av magmatiske og metamorfe bergarter, med høyder på 500–800 moh. Høyest er Lao Shan (1130 moh.). Den vestlige delen, Tai Shan, består dels av granitter, dels av gamle sedimentbergarter som kalkstein med mindre forekomster av kull. Tai Shans «Hellige fjell» når en høyde av 1524 moh., men vanligvis er høydene under 1000 moh. Halvøya ender i tallrike steile klipper, og flere steder er det dannet skjærgård.

Qin Ling i Shaanxi er den største fjellkjeden øst for Det tibetanske høyland, og danner skillet mellom nordlige og midtre Kina. Fjellene består av en rekke parallelle kjeder, som løper fra Gansu i vest til Henan i øst, med høyder på mellom 1000 og 3000 m o.h. Høyeste punkt er Taibai Shan (3767 m o.h.).

Det røde bekken eller Sichuanbassenget, kin. Sichuan Pendi, har navn etter den røde sandsteinen som utgjør det mest iøyenfallende geologiske element i området. Det røde bekken er en forsenkning med et areal på ca. 175 000 km2, omgitt av fjell. Høyden er gjennomgående 900–1000 moh., med en helning fra nord mot sør. Med unntak av Chengdusletta, er Det røde bekken sterkt bakket med bratte bakkekammer og mellomliggende daler. Regionen dreneres av Chang Jiang, som bryter gjennom bekkenet via et mektig gjel, og dens bielver Min Jiang, Tou Jiang og Jialing Jiang. Takket være de omkringliggende fjell, har Det røde bekken et mildt vinterklima med høyere temperaturer enn slettelandet i sørøstlige Kina.

Sørøstkysten, som omfatter provinsene Fujian og Zhejiang, danner et fjellrikt og bakket område bygd opp av gamle, stabile bergarter. Høylandet er sterkt erodert, og bortsett fra Wuyi Shan og Daiyun Shan er høydene vanligvis mellom 300 og 900 m o.h. Regionens høyeste punkt er Huanggang Shan (2158 moh.) i Wuyi Shan. Fjellkjedene løper parallelt med kysten i retning sørvest–nordøst. Bortsett fra små lavlandsområder ved elvenes nedre løp, er egentlige sletteland sjeldne. Elvene, Min Jiang, Han Jiang m.fl., er alle korte, men har pga. fallhøyden stor strømstyrke. Utenfor kysten ligger tallrike øyer, bl.a. Zhoushan Dao.

Midtre Changdalen omfatter områdene øst for Yichang i Hubei, hvor Chang Jiang bryter gjennom fjellene omkring Det røde bekken, til deltaområdet nær Nanjing. Slettelandet består av tre mindre bassenger med mange fellesstrekk: Det øvre basseng, Det midtre basseng og Det nedre basseng. Det øvre basseng er et stort lavland til størstedelen under 200 m o.h., som dekker det sentrale Hubei og det nordlige Hunan. Bassenget er dekket av innsjøen Dongting Hu og tallrike mindre sjøer, som er forbundet med hverandre av den meandrerende Chang Jiang og dens bielver. Dongting Hu utvider seg sterkt under flomperioder, med en bredde på opptil 150 km.

Det midtre basseng deles av Chang Jiang i en nordlig og en sørlig del. Den sørlige danner et utstrakt alluvialt lavland omkring innsjøen Poyang Hu, hvis areal stadig avtar i størrelse. Mot nord er sletta mer begrenset i størrelse, og strekker seg mot nordøst til byen Anqing, hvor Chang Jiang renner gjennom en innsnevring («Hen Point»). Det nedre basseng er det minste, og strekker seg fra Anqing og nesten til Nanjing. Mesteparten av sletta ligger nord for Chang Jiang, og også her finnes det rester av en større innsjø.

Nedre Changdalen omfatter Chang Jiangs delta og nedre del av Huai He's basseng, som med sine mange innsjøer slutter seg naturlig til deltaområdet. I sitt nedre løp er Chang Jiang en bred, langsomt flytende flod med mange buer, øyer og sandbarrer. I sør ligger den store innsjøen Tai Hu, i nord bl.a. Hongze Hu som er dannet av Huai He, som har fått sin munning stengt ved tilmudring. Hele slettelandet er gjennomskåret av tallrike elver og kanaler.

Nan Ling eller Det sørkinesiske høyland, består av en rekke fjellkjeder som danner vannskillet mellom Chang Jiang i nord og Zhu Jiang i sør, og skillet mellom midtre og sørlige Kina. Fjellene strekker seg fra Yunnanplatåets østlige grense til høydedragene i Fujian og Zhejiang, med retning fra sørvest til nordøst. Høylandet ligger til størstedelen omkring 1000 moh.; høyeste fjell er Miao'er Shan (2142 moh.) i fjellkjeden Yuecheng Ling.

Zhu Jiang-systemet danner Kinas sørligste region. Zhu Jiang, 'Perleelven', er et elvesystem bestående av de tre elvene Xi Jiang, 'Vestelven', Bei Jiang, 'Nordelven' og Dong Jiang, 'Østelven', som løper fra vest, nord og øst, og som møtes i et stort deltaområde ved Guangzhou. Xi Jiang drenerer Guanxi-bassenget i vest, og er den største av elvene. Landskapet preges av vide områder med åser og lave fjell, som sjelden når over 1000 moh., og med smale elvesletter langs elvene. Den vestlige delen er et platå geologisk sammensatt av sandstein og kalkstein. Erosjon i kalksteinen har, spesielt i omegnen av byen Guilin, skapt et fantastisk tropisk karstlandskap med krattkledte, inntil 200 m høye kalksteinskjegler (tårnkarst) gjennomsatt av huler og sprekker. Bortsett fra i Zhu Jiang-deltaet, og på Leizhouhalvøya, når åslandskapet som regel helt ut til kysten.

I Sør-Kinahavet ligger den store øya Hainan med et bølget bakkelandskap som omgir et 1850 m høyt granittmassiv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.