Dzungaria, kin. Junggar Pendi, landskap i det indre Asia, 200–700 moh., avgrenset av Tian Shan-fjellene i sør, Altaj i nord, Alatao o.a. kjeder i nordvest, ca. 700 000 km2.

Sletta har en jevn senkning mot vest. Der ligger en bred senkning som danner en naturlig bred port, «den dsungariske port», mellom de indre av Asias høysletter og de lave stepper i vest. Denne var tidligere viktigste forbindelsesvei mellom Østens og Vestens folk. Bredden er opptil 800 km, lengden 1800 km.

Den østlige og midtre del er for det meste en flat steppe, ofte rent ørkenaktig, med saltholdig jordbunn og saltsjøer. I vest går flere fjellkjeder gjennom Dsungaria: Tarbagatai, Dsungarisk Alatau m.fl., med topper på 3000–4000 moh. I den nordlige del renner Kara Irtysj, 'den svarte Irtysj', den eneste elv som når havet (gjennom Irtysj og Ob).

Klimaet er kontinentalt og tørt. Fjellskråningene får imidlertid noe mer nedbør og er fruktbare.

Inntil 1950-årene bestod innbyggerne av vestmongolske og altaiske folkegrupper, mest uigurer, kasakher og mongoler. Etter 1950-årene har det flyttet inn mange kinesere.

Jordbruk, konsentrert til oasene, og nomadevirksomhet var tradisjonelt de viktigste næringer. Etter den store innflyttingen av kinesere etter 1950 er det bygd mange dammer som har dannet grunnlag for et kunstvannet jordbruk. Det dyrkes nå hvete, bomull, korn, grønnsaker og frukt på store gårdsbruk, og den tradisjonelle livsførselen er i stor grad gått tilbake. Det utvinnes petroleum i nordvest og kull nær Ürümqi, som også har betydelig industriutvikling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.