Ningxia, autonom region på provinsnivå i Kina, ved det øvre løp av Huang He (Huangelven) grenser til den autonome regionen Indre Mongolia i nord og til provinsene Gansu i vest og sørøst og Shaanxi i øst; 66 400 km2 med 5 800 000 innb. (2003). Hovedstad: Yinchuan.

Regionen kan inndeles i fire topografiske soner: Ningxiasletta, et østlig platå, Helanfjellkjeden (Helan Shan) i nordvest og Liupanfjellene (Liupan Shan) i sør. Ningxiasletta er en ca 250 km lang og 40 km bred slette 1100–1200 moh. dannet av avleiringer i en forkastningssone. Huangelven, 'Den gule elv', løper gjennom sletta fra sørvest til nordøst, som flankeres av Helanfjellkjeden i nordvest og det østlige platået i sørøst. Et høydedrag deler Ningxiasletta i to deler: Yinchuansletta i nord og Zhongwei-Zhongning-sletta i sørvest. Huangelven bryter gjennom høydedraget og danner den berømte Qingtongkløften (Qingtongxia). Helanfjellkjeden har høyder på i gjennomsnitt 2000 moh. (høyeste topp 3556 moh.), og er en del av vannskillet mellom innlandsbassengene i det vestlige Kina og Huangelva med utløp i havet. Fjellkjeden danner også en naturlig barriere for kalde vestlige vinder og hemmer ørkenspredning fra Tenggerørkenen på det mongolske platålandet i nordvest. Det østlige platået er en del av det erosjonsutsatte kinesiske løssplatået, og er svært kupert med et nettverk av høydedrag, kløfter og raviner. Liupanfjellene i sør har høyder på i gjennomsnitt 2000 moh. Kun 2 % av arealet er skogkledd.

Klimaet er kontinentalt med lange vintrer og korte somrer. Middeltemperaturene varierer i januar fra –13 °C til –7 °C fra nord til sør i regionen; i juli tilsvarende fra 17 °C til 26 °C. Årlig nedbør ligger på rundt 200 mm, hvorav 60 % faller i perioden juli–september.

Majoriteten av befolkningen er hankinesere. Det muslimske huifolket teller ca. 1/3. Som autonom region har Ningxia Hui status som et nasjonalt minoritetsområde for huifolket. De er opprinnelig etterkommere etter arabiske og iranske handelsmenn og immigranter fra Sentral-Asia, men de er med tiden langt på vei blitt assimilert med hankinesere. Det meste av befolkningen er bosatt på Ningxiasletta ved Huangelven (Huang He). Største byer er hovedstaden Yinchuan, Shizuishan og Qingtongxia.

Ningxia tilhører de fattigste områdene av Kina. Under dynastiene Qin (221–207 f.Kr.) og Han (206 f.Kr.–220 e.Kr.) ble det bygd intensive vanningssystemer langs Huangelven (Huang He). Disse har senere kraftig forfalt. Etter 1949 er det igangsatt restaurasjonsarbeider, og bl.a. er elven neddemt ved Qingtongkløften. Korn dyrkes på over 80 % av det dyrkede arealet. Det viktigste kornslaget er hvete, som både dyrkes langs Huangelven og i fjellstrøkene. Risdyrkingen er konsentrert til Huangelven. For salg dyrkes sukkerbete, lin (for produksjon av linolje), raps og hamp samt kinesiske ulvebær og lakrisrøtter. Nomadiske grupper driver et utstrakt oppdrett av sauer og geiter. Bl.a. er sauerasen tanyang kjent for sin produksjon av lette og myke skinnprodukter. Kull brytes lengst nord ved Shizuishan og Pingluo. Ved Tongxing finnes store forekomster av gips. Industrien er lite utviklet og omfatter i hovedsak produksjon av tekstiler, tepper og fødevarer. Tungindustrien begrenser seg til noe maskinproduksjon. Jernbanelinjen Baotou–Lanzhou, som er en del av den vitale nordlige forbindelseslinjen mellom Beijing i øst og Xinjiang i vest, går gjennom Ningxiasletta i nord. Elvebåter kan navigere Huang He mellom Qingtongkløften og Shizuishan.

Et muslimsk opprør 1862–78 ble slått ned av kineserne. Ningxia ble opprettet som administrativ region 1928, lagt inn under Gansu 1954, og gjenopprettet som autonom region 1958. En del av Indre Mongolia tilhørte en periode Ningxia. Gjennom 1990-årene opplevde Ningxia voldelig uro delvis relatert til konflikter mellom religiøse og sivile autoriteter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.