Ningxia

Regionen kan inndeles i fire topografiske soner: Ningxiasletta, et østlig platå, Helanfjellkjeden (Helan Shan) i nordvest og Liupanfjellene (Liupan Shan) i sør. Ningxiasletta er en rundt 250 kilometer lang og 40 kilometer bred slette 1100–1200 meter over havet, dannet av avleiringer i en forkastningssone. Huangelven, 'Den gule elv', løper gjennom sletta fra sørvest til nordøst, som flankeres av Helanfjellkjeden i nordvest og det østlige platået i sørøst. Et høydedrag deler Ningxiasletta i to deler: Yinchuansletta i nord og Zhongwei-Zhongning-sletta i sørvest. Huangelven bryter gjennom høydedraget og danner den berømte Qingtongkløften (Qingtongxia).

Helanfjellkjeden har høyder på i gjennomsnitt 2000 meter over havet (høyeste topp 3556 meter over havet), og er en del av vannskillet mellom innlandsbassengene i det vestlige Kina og Huangelva med utløp i havet. Fjellkjeden danner også en naturlig barriere for kalde vestlige vinder og hemmer ørkenspredning fra Tenggerørkenen på det mongolske platålandet i nordvest. Det østlige platået er en del av det erosjonsutsatte kinesiske løssplatået, og er svært kupert med et nettverk av høydedrag, kløfter og raviner. Liupanfjellene i sør har høyder på i gjennomsnitt 2000 meter over havet. Kun 2 prosent av arealet er skogkledd.

Klimaet er kontinentalt med lange vintrer og korte somrer. Middeltemperaturene varierer i januar fra –13 °C til –7 °C fra nord til sør i regionen; i juli tilsvarende fra 17 °C til 26 °C. Årlig nedbør ligger på rundt 200 millimeter, hvorav 60 prosent faller i perioden juli–september.

Majoriteten av befolkningen er hankinesere. Det muslimske huifolket utgjør rundt en tredjedel. Som autonom region har Ningxia Hui status som et nasjonalt minoritetsområde for huifolket. De er opprinnelig etterkommere etter arabiske og iranske handelsmenn og immigranter fra Sentral-Asia, men de er med tida langt på vei blitt assimilert med hankinesere. Det meste av befolkningen er bosatt på Ningxiasletta ved Huangelva (Huang He). Største byer er hovedstaden Yinchuan, Shizuishan og Qingtongxia.

Ningxia tilhører de fattigste områdene av Kina. Under dynastiene Qin (221–207 fvt.) og Han (206 fvt.–220 evt.) ble det bygd intensive vanningssystemer langs Huangelven (Huang He). Disse har senere kraftig forfalt. Etter 1949 (grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina) er det igangsatt restaurasjonsarbeider, og blant annet er elven neddemt ved Qingtongkløften.

Korn dyrkes på over 80 prosent av det dyrkede arealet. Det viktigste kornslaget er hvete, som både dyrkes langs Huangelva og i fjellstrøkene. Risdyrkingen er konsentrert til Huangelven. For salg dyrkes sukkerbete, lin (for produksjon av linolje), raps og hamp samt kinesiske ulvebær og lakrisrøtter. Nomadiske grupper driver et utstrakt oppdrett av sauer og geiter. Blant annet er sauerasen tanyang kjent for sin produksjon av lette og myke skinnprodukter.

Kull brytes lengst nord ved Shizuishan og Pingluo. Ved Tongxing finnes store forekomster av gips. Industrien er lite utviklet og omfatter i hovedsak produksjon av tekstiler, tepper og fødevarer. Tungindustrien begrenser seg til noe maskinproduksjon. Jernbanelinjen Baotou–Lanzhou, som er en del av den vitale nordlige forbindelseslinjen mellom Beijing i øst og Xinjiang i vest, går gjennom Ningxiasletta i nord. Elvebåter kan navigere Huang He mellom Qingtongkløften og Shizuishan.

Et muslimsk opprør i 1862–1878 ble slått ned av kineserne. Ningxia ble opprettet som administrativ region i 1928, lagt inn under Gansu i 1954, og gjenopprettet som autonom region i 1958. En del av Indre Mongolia tilhørte en periode Ningxia. Gjennom 1990-årene opplevde Ningxia voldelig uro delvis relatert til konflikter mellom religiøse og sivile autoriteter.

• Kina
• Kinas geografi
• Kinas historie

• Offisielt nettsted for Ningxia Hui (engelsk)