Faktaboks

Også kjent som
Chekiang
Uttale
dʒøtʃiaŋ
New Town, Hangzhou, Zhejiang, Kina
Vestsjøen
Xī Hú (Vestsjøen), Hangzhou sentrum
Vestsjøen
Av .
Lisens: fri

Zhejiang er en provins i Kina som ligger på østkysten ved Øst-Kinahavet, sør for Shanghai og Jiangsu, nord for Fujian. Den grenser i vest til Anhui og Jiangxi. Arealet er 101 800 kvadratkilometer og innbyggertallet er 57 370 000 (2018). Provinshovedstaden er Hangzhou.

Natur

Zhejiang er en fjellrik kystprovins. Fjell og åser omfatter 70,5 prosent av arealet, sletteland 23 prosent og elver og innsjøer 6,5 prosent. Elva Qiantang (Fuchun), som drenerer 35 prosent av arealet, krysser den indre delen av provinsen fra sørvest, og munner ut i den nordlige delen av Hangzhoubukta.

Området nord for Hangzhoubukta omfatter det flate slettelandet Hangjiahu (6450 kvadratkilometer), som er den sørlige delen av Chang Jiang (Yangtzekiangs) delta. Sletta er gjennomskåret av kanaler, og med sin fruktbare jord er den kjent som «fiskens, risens og silkens land». I Qiantangs munning opptrer det ved flo ei spektakulær tidevannsbølge (bore) ved at sjøvann strømmer motstrøms med en fart av 10 meter i sekundet. Denne tidevannsbølga er størst om høsten.

Området på begge sider av Hangzhoubukta er spekket med innsjøer, hvorav flere er menneskelagde, for eksempel Xi Hu – Vestsjøen – i Hangzhou. Fjellområdene omfatter sørvest–nordvestgående fjellrekker som er svært forrevet, og hever seg til mellom 500 og 1500 meter over havet. Høyeste topp er Huangmaojian i Xianxiafjellene i sørvest (1921 meter). Mellom fjellene ligger flere elvedaler med viktige jordbruksarealer. Viktigst er Jinqu-bassenget langs den midtre og øvre delen av Qiantang-elven med høyder mellom 50 og 250 meter over havet. Kysten er sterkt innskåret og har svært mange øyer, som for eksempel Zhoushanarkipelet i nordøst.

Zhejiang har et subtropisk monsunklima. Middeltemperaturen varierer i januar mellom 3 og 7,5 °C fra nord til sør, i juli er den 27–30 °C. Årsnedbøren varierer mellom 1000 og 2000 millimeter, med slettelandet i nordøst som det tørreste, og fjellene og kysten lengst i sør som det fuktigste.

Befolkning

Over 99 % er han-kinesere. Den største minoriteten er she-folket, som lever i fjellstrøkene i sør. Et vanskelig terreng har medført en befolkning med store dialektforskjeller. Blant annet er språket i Wenzhou uforståelig for den resterende befolkningen i provinsen. Et særpreg for Zhejiang er en spesiell lav innflytting fra landsbygda til byene. Området i nord var under keisertiden en av de viktigste kulturelle bastionene for den kinesiske sivilisasjonen. På slutten av 1300-tallet var Zhejiang den folkerikeste provinsen i Kina, med 10,5 mill. innbyggere. Befolkningen ble svært hardt rammet under Taiping-opprøret (1851–1864). I 1953 hadde provinsen 22,9 millioner innbyggere, mot 30 millioner i 1850.

Næringsliv

Zhejiang hører til blant provinsene med raskest økonomisk vekst etter at reformperioden startet etter 1978. En tilnærmet markedsøkonomi er innført. Økonomien er generelt sett mest utviklet i nord, og de kystnære områdene er mer utviklet enn fjellområdene. Økonomien preges av mye privat industri, og langt mindre offentlig eid industri enn det som er vanlig i Kina.

Jordbruket i Zhejiang har gjennom hele Kinas historie vært blant landets mest utviklede. Viktigste jordbruksprodukt er våtris, som har vært dyrket på slettene i nord og langs kysten de siste 7000 årene. Dernest hvete, som til dels dyrkes i rotasjon med våtris. Mais dyrkes i åsene og fjellene i den sentrale og vestlige delen, mens søtpoteter hovedsakelig dyrkes i sør. Zhejiang er Kinas største produsent av te.

Andre viktige salgsprodukter er bomull, jute, bastardjute, rapsfrø, morbær og frukt (særlig mandariner), som hovedsakelig dyrkes nord og sør for Hangzhoubukta. Dyrking av morbærtrær, oppdrett av silkeormer og produksjon av silke startet opp for 4700 år siden, men næringen ekspanderte kraftig etter år 1135. Viktigste husdyr er griser, sauer, geiter og honningbier. Produksjonen av honning er blant Kinas største. I det kuperte terrenget finnes rike skogressurser. Zhejiang er Kinas største produsent av bambus. Fisket er særdeles rikt på de vide områdene med grunt vann som omkranser øyene utenfor kysten. I de mange elvene, kanalene og innsjøene drives et rikt innlandsfiske med oppdrett.

Zhejiang har de minste ressursene av kull og metaller av alle Kinas provinser. I de midtre og øvre strøkene av elvene finnes rike vannkraftressurser som til dels er lite utnyttet. Kraftverket langs elven Xin'an var det første større vannkraftverket som ble konstruert og bygd uten utenlandsk bistand.

Industrien ble lite utbygd i de første tiåra etter at folkerepublikken ble etablert, men har ekspandert kraftig siden siste del av 1970-årene. Industrialiseringen skiller seg fra andre vekstområder i Kina ved at provinsen har mottatt forholdsvis lite utenlandske investeringer. Industriveksten har foregått i kooperativer lokalisert til landsbyer og forsteder med produksjon av silkeprodukter (Hangzhou, Jiangxing og Huzhou), elektriske og elektroniske husholdningsapparater, papirprodukter, ulltekstiler, bomullstekstiler, porselen, keramikk, fødevarer, risbrennevin (Shaoxing) og ulike husflidsprodukter.

Provinshovedstaden Hangzhou er hovedkontor for Alibaba – et av verdens største IT-selskaper, som også eier Alipay – en av Kinas mest brukte digitale betalingsløsninger.

Utenlandsk kapital er først og fremst lokalisert til havnebyen Ningbo, der store utbyggingsprosjekter er igangsatt (blant annet petrokjemisk). Industrien omfatter ellers kjemisk industri og kjemikalieindustri samt produksjon av maskiner og verktøy. Handelsforbindelsene med Shanghai har tradisjonelt vært nære, og det eksporteres råvarer som bomull og bygningsvarer. Zhejiang har hatt et eksportoverskudd med utlandet under hele reformperioden. Turismen er i kraftig utvikling og konsentrert til Hangzhou.

De topografiske forholdene har gjort utbygging av samferdselen problematisk. Hangzhou, Jinhua, Ningbo og Wenzhou fungerer som kommunikasjonsknutepunkter. Jernbanenettet stammer i hovedsak fra tiden før 1949. I reformperioden er det iverksatt utbygging og oppgradering av jernbanen, og linjen Hangzhou–Shanghai er utvidet til to spor. Byggingen av en ny linje, Jinhua–Wenzhou, startet i 1992, mens en linje til Fujian i sør kun er på planleggingsstadiet. Viktigste eksporthavn er Ningbo (som blant annet er med på å betjene Shanghai) fulgt av Wenzhou. En 36 kilometer lang skråkabelbro over Hangzhoubukta som ble åpnet i 2008, forkortet avstanden mellom Ningbo og Shanghai med 180 kilometer. Keiserkanalen forbinder Hangzhou med Suzhou i Jiangsu.

Historikk

Zhejiang har vært et senter for kinesisk økonomi og kultur siden Hangzhou ble hovedstad for det sørlige Songdynastiet på 1100-tallet. Provinsen var president Chiang Kai-sheks fødested og fungerte under hans Kuomintang-regjering som en av nasjonalistpartiets bastioner. Under Mao Zedong ble jordbruket vedlikeholdt mens resten av økonomien forfalt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg