Zhejiang, provins i Kina, på østkysten ved Øst-Kinahavet, sør for Shanghai og Jiangsu, nord for Fujian, grenser i vest til Anhui og Jiangxi; 101 800 kmmed 54 890 000 innb. (2013). Hovedstaden er Hangzhou.

Zhejiang er en fjellrik kystprovins. Fjell og åser omfatter 70,5 % av arealet, sletteland 23 % og elver og innsjøer 6,5 %. Elva Qiantang (Fuchun), som drenerer 35 % av arealet, krysser den indre del av provinsen fra sørvest, og munner ut i den nordlige delen av Hangzhoubukta. Området nord for Hangzhoubukta omfatter det flate slettelandet Hangjiahu (6450 km2), som er den sørlige delen av Chang Jiang (Yangtzekiangs) delta. Sletta er gjennomskåret av kanaler, og med sin fruktbare jord er den kjent som «fiskens, risens og silkens land». I Qiantangs munning opptrer det ved flo ei spektakulær tidevannsbølge (bore) ved at sjøvann strømmer motstrøms med en fart av 10 m/s; denne tidevannsbølga er størst om høsten. Se surfing på tidevannsbølgen her (Youtube.com).

Området på begge sider av Hangzhoubukta er spekket med innsjøer, hvorav flere er menneskelagde, for eksempel Xi Hu - Vestsjøen - i Hangzhou. Fjellområdene omfatter sørvest–nordvestgående fjellrekker som er svært forrevet, og hever seg til mellom 500 og 1500 moh. Høyeste topp er Huangmaojian i Xianxiafjellene i sørvest (1921 moh.). Mellom fjellene ligger flere elvedaler med viktige jordbruksarealer. Viktigst er Jinqu-bassenget langs den midtre og øvre delen av Qiantang-elven med høyder mellom 50 og 250 moh. Kysten er sterkt innskåret og har svært mange øyer, som for eksempel Zhoushanarkipelet i nordøst.

Zhejiang har et subtropisk monsunklima. Middeltemperaturen varierer i januar mellom 3 og 7,5 °C fra nord til sør, i juli 27–30 °C. Årsnedbøren varierer mellom 1000 og 2000 mm, med slettelandet i nordøst som det tørreste, og fjellene og kysten lengst i sør som det fuktigste.

Over 99 % er han-kinesere. Den største minoriteten er she-folket som lever i fjellstrøkene i sør. Et vanskelig terreng har medført en befolkning med store dialektforskjeller. Blant annet er språket i Wenzhou uforståelig for den resterende befolkningen i provinsen. Et særpreg for Zhejiang er en spesiell lav innflytting fra landsbygda til byene. Området i nord var under keisertiden en av de viktigste kulturelle bastionene for den kinesiske sivilisasjonen. På slutten av 1300-tallet var Zhejiang den folkerikeste provinsen i Kina, med 10,5 mill. innb. Befolkningen ble svært hardt rammet under Taiping-opprøret (1851–64). I 1953 hadde provinsen 22,9 mill. innbyggere, mot 30 millioner i 1850.

Zhejiang hører til blant provinsene med raskest økonomisk vekst etter at reformperioden startet etter 1978. En tilnærmet markedsøkonomi er innført. Økonomien er generelt sett mest utviklet i nord, og de kystnære områdene er mer utviklet enn fjellområdene. Økonomien preges av mye privat industri, og langt mindre offentlig eid industri enn det som er vanlig i Kina.

Jordbruket i Zhejiang har gjennom hele Kinas historie vært blant landets mest utviklede. Viktigste jordbruksprodukt er våtris, som har vært dyrket på slettene i nord og langs kysten de siste 7000 år. Dernest hvete, som til dels dyrkes i rotasjon med våtris. Mais dyrkes i åsene og fjellene i den sentrale og vestlige delen, mens søtpoteter hovedsakelig dyrkes i sør. Zhejiang er Kinas største produsent av te. Andre viktige salgsprodukter er bomull, jute, bastardjute, rapsfrø, morbær og frukt (særlig mandariner), som hovedsakelig dyrkes nord og sør for Hangzhoubukta. Dyrking av morbærtrær, oppdrett av silkeormer og produksjon av silke startet opp for 4700 år siden, men næringen ekspanderte kraftig etter år 1135. Viktigste husdyr er griser, sauer, geiter og honningbier. Produksjonen av honning er blant Kinas største. I det kuperte terrenget finnes rike skogressurser. Zhejiang er Kinas største produsent av bambus. Fisket er særdeles rikt på de vide områdene med grunt vann som omkranser øyene utenfor kysten. I de mange elvene, kanalene og innsjøene drives et rikt innlandsfiske med oppdrett.

Zhejiang har de minste ressursene av kull og metaller av alle Kinas provinser. I de midtre og øvre strøk av elvene finnes rike vannkraftressurser som til dels er lite utnyttet. Kraftverket langs elven Xin'an var det første større vannkraftverk konstruert og bygd uten utenlandsk bistand. Industrien ble lite utbygd under Mao, men har ekspandert kraftig siden siste del av 1970-årene. Industrialiseringen skiller seg fra andre vekstområder i Kina ved at provinsen har mottatt forholdsvis lite utenlandske investeringer. Industriveksten har foregått i kooperativer lokalisert til landsbyer og forsteder med produksjon av silkeprodukter (Hangzhou, Jiangxing og Huzhou), elektriske og elektroniske husholdningsapparater, papirprodukter, ull- og bomullstekstiler, porselen, keramikk, fødevarer, risbrennevin (Shaoxing) og ulike husflidsprodukter. Utenlandsk kapital er først og fremst lokalisert til havnebyen Ningbo, der store utbyggingsprosjekter er igangsatt (blant annet petrokjemisk). Industrien omfatter ellers kjemisk- og kjemikalieindustri samt produksjon av maskiner og verktøy. Handelsforbindelsene med Shanghai har tradisjonelt vært nære, og det eksporteres råvarer som bomull og bygningsvarer. Zhejiang har hatt et eksportoverskudd med utlandet under hele reformperioden. Turismen er i kraftig utvikling og konsentrert til Hangzhou.

De topografiske forholdene har gjort utbygging av samferdselen problematisk. Hangzhou, Jinhua, Ningbo og Wenzhou fungerer som kommunikasjonsknutepunkter. Jernbanenettet stammer i hovedsak fra tiden før 1949. I reformperioden er det iverksatt utbygging og oppgradering av jernbanen, og linjen Hangzhou–Shanghai er utvidet til to spor. Byggingen av en ny linje Jinhua–Wenzhou startet i 1992, mens en linje til Fujian i sør kun er på planleggingsstadiet. Viktigste eksporthavn er Ningbo (som blant annet er med på å betjene Shanghai) fulgt av Wenzhou. En 36 km lang skråkabelbro over Hangzhoubukta som ble åpnet i 2008, forkortet avstanden mellom Ningbo og Shanghai med 180 km. Keiserkanalen forbinder Hangzhou med Suzhou i Jiangsu.

Zhejiang har vært et senter for kinesisk økonomi og kultur siden Hangzhou ble hovedstad for det sørlige Songdynastiet på 1100-tallet. Provinsen var president Chiang Kai-sheks fødested og fungerte under hans Kuomintang-regjering som en av nasjonalistpartiets bastioner. Under Mao Zedong ble jordbruket vedlikeholdt mens resten av økonomien forfalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.