Huang He (Guleelva)

Guleelva har sine kilder i det tibetanske høylandet. Som hovedkilde regnes Karelva (Kar Qu), som løper langs nordskrenten av Bayanharfjellene (Bayan Har Shan) i provinsen Qinghai. Guleelva renner ut av Qinghai i nordøstlig retning gjennom provinsen Gansu, gjør en lang bøyning mot nord til Indre Mongolia omkring platået Ordos, renner så igjen sørover gjennom trange kløfter, mottar Fenelva (Fen He) fra nordøst og Weielva (Wei He) fra vest; bøyer så mot øst, passerer nord for Taifjellet (Tai Shan) i Shandong før den munner ut i Bohaibukta. Området omkring elvas nedre del og bielva Wei regnes som fødested for den kinesiske sivilisasjonen.

Guleelva renner gjennom tørre strøk, og middelvannføringen er derfor liten (32 852 096 kubikkmeter i sekundet), men det er store flommer etter monsunregnet. Elveløpet går gjennom strekninger dekket av løss, som lett skjæres ut, og elva er helt gul av slam, derav navnet. Slammet legges opp i det veldige deltaet som begynner ved Kaifeng, 500 kilometer ovenfor utløpet. I deltaet er løpet lite stabilt. Elveleiet er inngjerda av diker opp til 10 meter høye, men disse har ofte blitt brutt ved flom, og det fører til store oversvømmelser.

På grunn av flomfaren ble elva tidligere kalt «Kinas svøpe». Under en oversvømmelse i 1931 skal 3,7 millioner mennesker ha mista livet. Slike oversvømmelser har også gravd ut nye kanaler, og elva har skifta løp flere ganger. Før 1300 gikk den omtrent som nå, men forandra så løp og munna ut sør for Shandong i 500 år, til 1853, da den igjen tok det nordlige løpet. I 1938 og 1947 ble løpet omdirigert.

Guleelva har liten betydning for samferdselen, men avgjørende betydning for Nord-Kinas jordbruk. Store damanlegg og kanalbygging har redusert flomkatastrofene og utvida de irrigerte arealene.

• Kina
• Kinas historie
• Kinas geografi