Daoisme er et kinesisk religiøst og filosofisk læresystem som ved siden av konfutsianismen og buddhismen utgjør den tredje store hovedstrømning i kinesisk religion og filosofi. Daoismens verdensbilde er stort sett i overensstemmelse med det som var vanlig i det gamle Kina. I sentrum står imidlertid menneskets individuelle utvikling, og nøkkelordet for daoismen er opplevelse av enhet med verdensaltets skapende prinsipp, dao, 'veien', selve den skjulte, hemmelighetsfulle urkraften i tilværelsen.

Daoismen har til dels hatt nær forbindelse med kinesisk folkereligion, magi og sjamanisme, og har i mindre grad enn for eksempel buddhismen vært i stand til å hevde seg i Kina i moderne tid. Etter at en friere religionspolitikk ble gjennomført i 1980-årene, har det likevel vist seg at daoismen har overlevd også som organisert tradisjon. På Taiwan er daoismen en viktig religion.

Uttrykket «daoisme» ble først brukt i Kina under Han-dynastiet (212 fvt.–220 evt.) for å betegne visse filosofer fra den foregående epoken, fremst blant disse var Laozi.

Daoismens viktigste skrifter er Daodejing, angivelig skrevet av Laozi på 500-tallet fvt., og Zhuangzi, oppkalt etter skriftets forfatter (369–286 fvt.). Ifølge disse tekstene kan enkeltmennesket bli lykkelig ved å følge naturens eksempel og søke å bli ett med dao. Dao uttrykker universets harmoni, som er et resultat av likevekten mellom Yin og Yang. Imidlertid er dao uutsigelig, og kan bare fornemmes på mystisk vis, det vil si gjennom intim samklang med naturen, kontemplasjon og ekstase. Å være ett med naturen innebærer også å leve i frihet fra lover og moralregler, som bare forvrenger og dermed fjerner individet fra dets natur. Dao er nemlig helt uten egenskaper; alle verdier er bare faser av dao, og følgelig relative. For daoistene er moral i vanlig mening verdiløs.

I Daodejing beskrives det hvordan vismannen kan bringe sitt liv i samklang med dao, og derved overleve alle farer og omskiftelser. En slik vismann er også den ideelle hersker, for på samme måte som dao virker på usynlig og umerkelig vis, kan også vismannen styre folket uten at det merker det. Blant annet på grunn av slike tanker viste keiserne i visse perioder stor interesse for daoismen.

I Zhuangzi beskrives vismannen som er ett med universet og dets rytmer, som har nådd udødelighet og er fri fra alle bånd og begrensninger. Dette motivet er sentralt i all kinesisk religion, men ble videreutviklet i daoismen. For å forlenge livet og oppnå udødelighet har daoismen lagt særlig vekt på ulike teknikker som meditasjon, diettforskrifter, pusteteknikker og alkymi.

Fra det første århundre evt. fikk daoismen etter hvert sterk konkurranse fra buddhismen, både når det gjaldt folkelig og keiserlig tilslutning. Enkelte trosforestillinger ble overtatt fra buddhismen, for eksempel læren om gjenfødsel avhengig av gode eller onde handlinger. Det ble opprettet daoistiske klostre med munker og nonner.

Daoismen på sin side påvirket buddhismen i Kina, spesielt «meditasjonsskolen», chan (se zen). Daoismen kom også i kontakt med manikeismen og med nestoriansk kristendom. En rekke manikeiske tekster ble tatt opp i Daozang, som er en samling av de taoistiske skriftene etter mønster av buddhistenes Tripitaka. Den nåværende utgaven av Daozang stammer fra 1445 og består av 1120 hefter.

Fra det første århundre fvt. oppstod det religiøse massebevegelser i Kina, inspirert av tanker fra Daodejing, men strengt organisert og med sterke lederskikkelser i spissen. Målet var å opprette et utopisk rike der «den store fred» (tai ping) hersket. Slike bevegelser, ofte kombinert med buddhistiske forventninger om den kommende Buddhas herredømme, spilte en viktig rolle i Kina helt til 1800-tallet. Daoismen har virket sterkt inspirerende på kunst og diktning.

  • Clarke, J.J.: The Tao of the West : Western transformations of Taoist thought, 2000
  • Lagerwey, John: Taoist ritual in Chinese society and history, 1987
  • Svarverud, Rune & Notto R. Thelle, red.: Tao te ching : utvalgte taoistiske skrifter, 2001
  • Taoismens klassikere : Tao Te Ching, Chuang Tzu, Lieh Tzu, 1989

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.