Faktaboks

Også kjent som
福建
Uttale
-tʃ-
Fujian
Kart over Kina med Fujian vist i rødt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Fuzhou

Fuzhou er hovedstad og største by i Fujian. Byen ligger ved elven Min Jiang.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Fujian er en provins i sørøstlige Kina, ved Taiwanstredet, grenser til provinsene Guangdong i sørvest, Jiangxi i nordvest og Zhejiang i nord. Fujian har et areal på 123 100 kvadratkilometer med 41 540 000 innbyggere (2020). Hovedstaden er Fuzhou.

Kystøyene Jinmen (Kinmen) (Quemoy) og Mazu (Matsu) kontrolleres av regjeringen på Taiwan.

Natur

Fjellpartiet Wuyi Shan står oppført på UNESCOS Verdensarvliste.
.
Lisens: CC BY 2.0
Øya Gulangyu, også kjent som Kulangsu, ble oppført på UNESCOs Verdensarvliste i 2017.
© KULANGSU Administrative Committee.

Fujian er et vakkert fjelland, den fjellrikeste av Kinas kystprovinser. Folkelig omtales Fujian som «åtte tideler fjell, en tidel vann og en tidel jordbruk». Flere fjellkjeder løper i retning nordøst–sørvest, parallelt med kysten. Fjellkjedene er høyest i innlandet og avtar trappevis mot kysten. Høyest er Wuyi Shan på grensen til Jiangxi-provinsen (2158 meter over havet), som i praksis fungerer som et formidabelt naturskapt skille mellom Fujian og resten av Kina.

Flere elver skjærer gjennom fjellene fra innlandet og ut mot havet. Ved flere av elvemunningene er det flatt kystlandskap. I alt ligger 35 prosent av arealet over 500 meter over havet, mens 60 prosent er bakkelandskap lavere enn 500 meter over havet. Mindre enn 10 prosent av arealet kan karakteriseres som lavlandsområde. Langs en komplisert kystlinje finnes svært mange bukter, halvøyer og øyer. Fujian har subtropisk klima, og er Kinas mest nedbørrike provins.

Vegetasjonen er frodig med eviggrønn skog med innslag av blant annet kamfertrær og bambus. Wuyi Shan står på UNESCOs verdensarvliste som det mest typiske eksempel på bevaring av artsrikdom i de kinesiske subtropiske skogene og i den sørkinesiske regnskogen. Det er også et tilfluktssted for mange utrydningstruede dyrearter.

Området er med sine naturskjønne elvedaler og fjell også kulturhistorisk viktig grunnet de mange templer og klostre (mange nå i ruiner) som fungerte som arnested for ny-konfusianismen på 1000-tallet, og som siden har hatt stor betydning for østasiatisk filosofi og statsforvaltning.

Befolkning

Quanzhou
Quanzhou er en by i Fujian, ved Jinelvens utløp i Quanzhoubukta.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

99 prosent av befolkningen er han-kinesere. Det kompliserte terrenget har ført til store variasjoner innen dialekter og folklore. Folket i den sørlige delen av provinsen har nært slektskap med befolkningen på Taiwan og taler samme dialekter.

Befolkningen er for det meste bosatt langs kysten eller langs de nedre elveløpene og i daler i innlandet. Største byer er hovedstaden Fuzhou og havnebyene Xiamen (Amoy) og Quanzhou. Gjennom de siste 300 år har mange emigrert til sørøst-asiatiske land. Rundt 8 millioner utenlandskinesere beregnes å ha sine røtter i Fujian hvorav 3/4 av dem i Xiamen-området. Siden 1978 flere enn 300 000 mennesker innvandret ulovlig fra Fuzhou-området til den amerikanske østkysten, de fleste til New York (hvor de ofte omtales som fukienese).

Næringsliv

Fujian har på kort tid gått fra å være en av Kinas fattigste provinser til å bli en av de rikeste. Fra kommunistenes maktovertakelse i 1949 (se Folkerepublikken Kinas historie) og frem til 1979 ble Fujian definert som militært frontlinjeområde (mot Taiwan), og økonomien ble med vilje holdt nede. En tungindustriell akse Nanping–Longyan i det indre av provinsen var eneste næringsutvikling av betydning. Fujian fikk imidlertid, sammen med naboprovinsen Guangdong, en nøkkelrolle helt fra starten av Kinas økonomiske modernisering etter 1978. Siden har den økonomiske vekstraten vært blant Kinas aller høyeste.

Viktigste enkeltfaktor for den økonomiske veksten var i starten erklæringen av Xiamen som en av fire «spesielle økonomiske soner» i 1980. Formålet var å åpne for handel med og lokke til seg investeringer fra Taiwan hvor folket taler samme dialekt som i det sørlige Fujian. Provinshovedstaden Fuzhou ble erklært som «åpen by» i 1984 mens Fujian som helhet ble erklært som «åpent område» i 1988. Satsningsområdet var utbygging av arbeidsintensiv eksportorientert industri etter mønster fra de «nylig industrialiserende økonomiene» (NIØ-landene: Taiwan, Sør-Korea, Hongkong og Singapore) og ASEAN-landene (Thailand og andre).

Primærnæringer

Jordbruket sysselsatte i 1998 81 prosent av befolkningen, men enhetene er generelt små. I forhold til befolkningsstørrelsen har Fujian det minste jordbruksareal av samtlige provinser. På grunn av topografien er landbruket hovedsakelig konsentrert til de østlige og sørlige delene av provinsen. Her danner et relativt varmt klima sammen med store nedbørsmengder i utgangspunktet gode forhold for landbruk. Fujian var tidlig ute med reformer i landbruket, og produktivitetsveksten var stor gjennom hele 1980- og 1990-årene. Likevel er ikke provinsen selvforsynt med landbruksvarer. Videre utvikling begrenses av problemer med at industri tar over dyrkbare jordarealer og forringer miljøet, jordsmonnet er uttynnet, og at bondebefolkningen svært ofte av historiske årsaker er dårlig utdannet.

Rundt 70 prosent av det dyrkede arealet brukes til dyrking av matvekster som ris, hvete og søtpoteter. De fleste steder høstes tre avlinger per år i et rotasjonssystem hvor ris kombineres med andre produkter. Dyrking av salgsvekster som sukkerrør, oljevekster, tobakk, erter, te og en rekke ulike tropiske frukter har økt kraftig i kystområdene og til dels tatt over arealer som tidligere ble brukt til matvekster. Teproduksjonen er ledende i Kina. Rundt halvparten av arealet er dekket av skog, og skogressursene regnes særlig rike i nord. Fujian er blant Kinas ledende fiskeriprovinser med sine rike fiskeforekomster langs kysten.

Industri

Energiproduksjonen foregår ved hjelp av vannkraft supplert med varmekraft. Industrien er dominert av mange små foretak innen både lettindustri og tyngre foredlingsindustri som er bygd opp etter 1980. Det meste er konsentrert langs kysten i henholdsvis Xiamen-Zhangzhou-Quanzhou-området og Fuzhou-området. Med hjelp av betydelig investert taiwansk kapital og teknologi produseres matvarer (som sukker, hermetikk, krydder), keramikk, vesker, klær, elektriske- og elektroniske komponenter (for eksempel TV-apparater, dataprodukter og kommunikasjonsutstyr), bygningsmaterialer og kjemiske produkter (blant annet plastikkprodukter) for eksport.

Tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer som turisme, finans og infrastruktur er bygd opp med kapital fra Hongkong. Blant annet er det investert betydelig i utvidet havnekapasitet. Kommunikasjonene med resten av Kina er imidlertid begrenset utbygd, hvilket hindrer handelen med det kinesiske hjemmemarkedet. Fujian er likevel avhengig av å importere kull, jern- og stålprodukter samt sement fra andre provinser. På grunn av topografien er jernbanen dårligere utbygd enn vanlig i Kina, og veinettet er derfor viktig. En motorvei ferdigstilt i 2002 forbinder Fuzhou med Xiamen. På grunn av militærkonfrontasjonen med Taiwan har Fujian svært mange flyplasser, men få av dem kan brukes av sivile. Xiamen og Fuzhou har internasjonale flyplasser. Største havner er Xiamen, Fuzhou og Quanzhou.

Historikk

I det siste århundret fvt. under Han-dynastiet ble det bygget en stor administrativ hovedstad ved Chengcun ved Wuyi Shan. Fujian ble likevel en integrert del av Kina først under Tang-dynastiet (618–907). Befolkningen økte dramatisk etter at An Lushan-opprøret fra 755 til 763 førte til massemigrasjon fra Nord-Kina til den sørøstlige kysten. Fra slutten av 1000-tallet til 1300-tallet spilte området en betydningsfull rolle siden det meste av Kinas oversjøiske handel med utlandet foregikk gjennom dets havner (særlig Quanzhou). I moderne tid var Fuzhou og Xiamen blant de første havnene som ble åpnet etter Opiumskrigen.

Både på 1800-tallet og i nyere tid har det foregått en omfattende masseemigrasjon til Sørøst-Asia og den vestlige verden. Den første halvdel av 1900-tallet ble preget av politisk kaos, borgerkrig, japansk okkupasjon og fattigdom. Etter kommunistenes maktovertakelse i 1949 ble økonomien først bevisst holdt nede før økonomiske reformer fra 1980 førte til en kraftig økonomisk vekst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg