Nanjing

Nanjing har gjennom århundrer spilt en viktig rolle som senter for handel, kultur, administrasjon og utdannelse i Øst-Kina, og den har vært et viktig transportknutepunkt. Etter etableringa av Folkerepublikken Kina i 1949 bygde myndighetene opp en omfattende tungindustri med jern- og stålverk, kjemisk industri, kunstgjødselproduksjon, metallurgisk industri og produksjon av maskiner, kjøretøy og instrumenter, samt tekstil- og porselensindustri. Etter at Kinas økonomi ble åpnet har flere utenlandske foretak etablert seg i byen, blant annet flere bilfabrikker.

Byen er fortsatt et universitets- og høyskolesenter, og er Kinas største elvehavn. Jernbanen Shanghai–Beijing, fullført 1918, krysset Changelva med ferge (Nanjing–Pukou) inntil 1968. Da ble en 6700 meter lang jernbane- og veibro åpnet. Turistindustrien er under utvikling. Severdigheter er deler av den gamle bymuren, de første Ming-keisernes graver og Sun Yat-sens gravmæle.

Nanjing var hovedstad for en rekke småriker, men navnet daterer seg fra 1368, da byen ble gjort til hovedstad av den første Ming-keiser. Her ble den første av flere ubalanserte traktater med vestmaktene undertegnet i 1842, etter at byen ble okkupert av britene under opiumskrigen. Nanjing ble igjen hovedstad under nasjonalistene 1927–37 og 1945–49. Japanerne okkuperte byen 1937–45. I 1937 fant den såkalte Nanjing-massakren sted i og rundt byen, da japanske okkupasjonsstyrker drepte et sted mellom 40 000 og 300 000 personer; en hendelse som fortsatt belaster forholdet mellom Kina og Japan.

• Kinas historie

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030