Møysalen, fjell på Hinnøya, på grensen mellom Lødingen og Sortland kommuner, Nordland; 1262 moh. og med det høyeste fjell i Vesterålen. Fjellet er den nest høyeste på ei øy i Norge, bare slått av Langlitinden (1276 moh.) på Andørja i Troms.

Med den karakteristiske Salen og de to Møyen’ er Møysalen et kjent landemerke som kan skues fra vest i havet, fra Hadselfjorden og Raftsundet, likeledes fra Øyhellesundet og Vestfjorden i sør. Breen ved toppen, Skavlen, og Fonnisen, botnbreen på sørvestsida, vokser eller minker fra år til år, alt etter skiftningene i vær og klima. 

I 2003 ble Møysalen nasjonalpark opprettet. Den omfatter 51,2 km2 med Møysalen i nasjonalparkens nordvestre del og ligger i kommunene Sortland og Lødingen. Verneområdet omfatter også et landskapsvernområde som strekker seg lenger vest og sør enn nasjonalparken og også omfatter områder i Hadsel kommune. Samlet verneareal er 118 km2.

Møysalen er et eksklusivt toppturmål med besøk fra inn- og utland. Turen regnes som en av de gjeveste i landet, og friluftsmagasinet UTE kåra Møysalen til landets flotteste naturopplevelse i 2009.

Den klassiske ruta til toppen går fra Lonkanfjorden via Indre Nordbotn på Lina og videre opp Memuruskaret. Med båtskyss blir dette korteste vegen, og ruta går gjennom et landskap med dramatisk natur og kulturminner fra gammel bosetting og fra gruvedrifta i fjorden (fra 1905 til 1914). Ruta fra Fiskfjord via Trivassbotn over Møysalaksla er også en del brukt. Andre ruter er fra Ingelsfjordeidet via Forkledalen og også opp Vestpolldalen fra Vestpollen i innerste del av Øksfjorden. Fra kjettingvegen på ca. 700 moh. over Øvervatnet er det bare ei rute. Etter at det kom vei fram til Kaljord ved munningen av Lonkanfjorden, har det meste av trafikken til toppen gått derfra. Siden midt på 1980-tallet har Møysaltur organisert guidede turer til Møysalen hele sommeren med båtskyss fra Hennes like utenfor Kaljord. 

Navnet betyr mest sannsynlig slottet eller heimen til møyene. I folkevisene er Møysalen det samme som jomfrubur. Møy betyr ungjente. Storemøya og Litjemøya er de to staurene, nålene, ved sida av salen. Formasjoner som slike staurer, nåler og stapper har ofte navn som menneskelige skikkelser.

Anbefalt lenke

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.