Guizhou

Kart over Kina med provinsen Guizhou markert i rødt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Fra hovedstaden Guiyang med Jiaxiu-paviljongen foran.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Guizhou er en provins i sørvestlige Kina, som grenser til Chongqing og Sichuan i nord, Yunnan i vest, Hunan i øst og Guangxi i sør. Guizhou har et areal på 174 000 kvadratkilometer med om lag 36 230 000 innbyggere (2019). Hovedstaden er Guiyang.

Faktaboks

Uttale
gwidʒou
Også kjent som
Kweichow

Natur

Fra Fanjingshan-fjellene i Guizhou.

Provinsen omfatter den østlige delen av Yunnan–Guizhou-platået. Terrenget i vest omfatter et platåaktig høyland mellom 1200 og 2400 meter over havet, med fjell som når opp i rundt 2900 meter over havet. Sentralt i provinsen strekker Miaoling-fjellene (1100–1500 meter over havet) seg østover og danner vannskillet mellom Changjiangs (Yangtzekiang) og Zhujiangs (Perleelvens) elvesystemer.

I alt 87 prosent av arealet i Guizhou består av fjell og høyland, ytterligere 10 prosent av bakkelandskap, i gjennomsnitt 1000 meter over havet. De resterende 3 prosent består av dypt nedskårne elvedaler som i nord, øst og vest for det meste er lavere enn 500 meter over havet (lavest 137 meter over havet). Mer enn to tredjedeler av provinsen dekkes av et karstlandskap med blant annet en rekke underjordiske elveløp over til dels lange strekninger.

Provinsen har subtropisk monsunklima med nedbørmengder mellom 900 og 1500 millimeter. Middeltemperaturene varierer mellom 3 og 10 °C i januar og 18 og 28 °C i juli. Guizhou er ofte rammet av ekstreme klimatiske fenomener som tørke, lave temperaturer, haglstormer, kontinuerlig duskregn og flom.

Befolkning

Omtrent 65 prosent av innbyggerne er han-kinesere, som med tiden har innvandret fra de overbefolkede naboprovinsene Sichuan og Hunan og er bosatt i de lettest tilgjengelige områdene. Resten av befolkningen består av over 80 ulike minoritetsfolk med rik folklore som inkluderer mange festivaler. Den største minoriteten er miao (hmong); rundt halvparten av Kinas miao-folk bor i Guizhou. Også dong, shui og gelo har sin hjemmehørighet i provinsen. Befolkningen er blant Kinas fattigste med den høyeste andelen analfabeter. Kun en tredjedel av landsbyene har medisinske klinikker (noe som samtlige kinesiske landsbyer skal ha etter nasjonale retningslinjer). Største byer er hovedstaden Guiyang, Liupanshui, Zunyi Anshun og Duyun.

Næringsliv

Guizhou er blant de fattigste av Kinas provinser og regioner blant annet grunnet svakt utviklet landbruk og dårlig utbygd samferdsel. På grunn av terrenget er kun 11 prosent av arealet dyrket. Av dette er hele 45 prosent terrasser i fjellsidene og 23 prosent på flatland, mens de resterende 32 prosent er lavproduktive åkrer i bakkelandskap. Ris, som er det overveiende viktigste produktet, dyrkes på flatlandene i øst og sørøst, som regel kun én avling i året. I høylandet i vest dyrkes mais og hvete. De viktigste salgsproduktene er tobakk og raps fulgt av bomull, sesam, sukkerrør, te og tussahsilke. Produksjon av tobakk har i 1990-årene utviklet seg til å bli provinsmyndighetenes viktigste kilde for skatteinntekter. Storfe, svin og sau er viktigst i husdyrholdet. Skogbruket har stor økonomisk betydning, med produksjon av tømmer, lakkvarer og treolje. Vannkraft bygges ut langs Wu Jiang. De mineralske ressursene omfatter kull, fosfor, kvikksølv, aluminium, mangan antimon, sink, bauxitt og jernmalm.

Industrien omfatter metallurgisk og kjemisk industri i tillegg til lettindustri som tekstil-, papir-, lærvare-, sigarett- og vinproduksjon. Den regionale utviklingen er svært ujevn med noen særlig grad av industrialisering kun i de sentrale og nordlige delene av provinsen med hovedstaden Guiyang og Zunyi som industrielle sentre. I tillegg finnes noe industri i Duyun, militærindustri i Kaili og kullgruverelatert industri i Lupanshui. I byen Maotai produseres det verdenskjente maotaibrennevinet.

Flere hovedjernbanelinjer går gjennom Guizhou. Likevel er kommunikasjonene svært vanskelige.

Historie

Han-kinesisk bosetning var opprinnelig sporadisk, men de opprinnelige folkene ble fordrevet fra de mest fruktbare områdene i løpet av 1500-tallet. En ny bølge av innvandring kom på slutten av 1800-tallet fra de overbefolkede naboprovinsene Hunan og Sichuan. Guizhou forble svakt utviklet til tross for at Kuomintang-regjeringen til en viss grad bygde ut veiene og jernbanen i 1930-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg