Guangxi, eg. Guangxi-Zhuang, autonom region i Kina, lengst i sør ved Tonkingbukta (Beibu Wan), grenser til Vietnam i sørvest, og til de kinesiske provinsene Guangdong og Hunan i øst, Guizhou i nord og Yunnan i vest; 220 400 km2 med 48 570 000 innb. (2003). Hovedstad: Nanning.

Guangxi omfatter et stort elvebasseng (Guangxi-bassenget) omkranset av fjell på alle sider. Elvebassenget omfatter flere grener av Xi Jiang, 'Vestelven', som igjen er en del av Zhu Jiangs (Perleelvens) elvesystem som munner ut ved Guangzhou (Kanton) i Guangdong-provinsen. En mengde tilløp har skåret dype daler i kantene av de omgivende høyslettene og fjellene, som er bygd opp av sandstein og kalkstein. Spesielt i den nordlige delen av Guangxi finnes en tropisk karst-topografi, med høye kalksteinskjegler som er gjennomsatt av huler og sprekker. Området langs Li Jiang, ved byen Guilin, er kjent som kanskje det vakreste området i Kina. De høyeste fjellene ligger i nord (høyeste er Miao'er Shan i nordøst, 2142 moh.). Fjellene i sør er lavere (ca. 1000 moh.). Kun 14 % av arealet er slettelandskap, som i hovedsak er formet av løsmasser langs elvene.

Klimaet er subtropisk. Middeltemperaturene i januar varierer mellom 6 og 15 °C, i juli mellom 23 og 28 °C. Årlig nedbør varierer mellom 1250 mm og 1750 mm hvorav 80 % faller mellom april og september.

Guangxi er et offisielt minoritetsområde med 18 mill. (1999) personer tilhørende en rekke nasjonale minoriteter. Zhuang-folket teller alene 15,38 mill. (1999) og er den største etniske minoritet i Kina. De bor hovedsakelig i fjellene og langs elvene i de to vestligste tredjedelene av Guangxi. Han-kineserne befolker den østlige tredjedelen. Andre minoriteter er miao, yao (mien), dong, maonan, mulam, jing (gin), shui, gelo og yi. De største byene er hovedstaden Nanning, Liuzhou og Guilin.

Til tross for at mindre enn 20 % av jorden er dyrkbar (i elvedaler og ved kysten), er Guangxi hovedsakelig en jordbruksregion. Ris er hovedbestanddelen i kosten, og klimaet tillater to avlinger i året. Mais er også viktig. Sukkerrørproduksjonen er den nest største i Kina. Andre salgsprodukter inkluderer jordnøtter, tobakk, raps og te. Det dyrkes også tropiske frukter som ananas, bananer, kinaplommer og grapefrukt. I den sørlige og sørøstlige delen produseres gummi, kaffe, pepper, sisalhamp og sitroneller (sitroner). I husdyrholdet er storfe, svin og får viktigst.

Skogbruket har stor betydning; sandeltre, kork, treolje, cassia og harpiks er blant de viktigste produktene og brukes bl.a. i den tradisjonelle kinesiske medisin. Mineralforekomstene er rike med bl.a. Kinas største forekomster av tinn og mangan. Også forekomstene av antimon, wolfram, sink, aluminium, bly, bauxitt og sement regnes som rike. Ved kysten utvinnes sjøsalt og det produseres perler. Vannkraft står for en betydelig del av energiproduksjonen.

Industrien er mindre utbygd. Det viktigste industrisenteret er Liuzhou, som også er et knutepunkt for jernbanetransporten. Guangxi har hele 4521 km navigerbare elver, og Wuzhou er den viktigste elvehavnen. Den 2000 år gamle Lingkanalen, som tidligere forbandt Chang Jiangs (Yangtzekiangs) og Zhu Jiangs (Perleelvens) elvesystemer, er ikke lenger navigerbar. Beihai er største sjø- og fiskehavn, men sjøtransporten har hittil vært liten. Guilin er et av Kinas viktigste turistsentre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.