øvelse i utendørs og innendørs friidrett, lengdestøt med en metallkule. Også deløvelse i mangekamp.

Kulen er laget av massivt jern, messing eller et annet like hardt metall, eller den har et skall av slikt metall og fylt med bly el.l. Innendørs kan kulene ha skall av myk plast eller gummi, og således litt større diameter, for ikke å skade underlaget. I seniorklassen er vekten 7,26 kg for menn og 4 kg for kvinner, med diameter henholdsvis 11–13 cm og 9,5–11 cm. Barn og ungdom benytter mindre og lettere kuler, ned til 2 kg (avhengig av kjønn og alder).

Støtet skal skje fra en nedsenket sirkelflate (ring) med diameter 2,135 m og ut i en kastsektor på 34,92°. Flaten er belagt med asfalt, betong el.l. og er begrenset av et ca. 2 cm høyt jernbånd i plan med banen rundt. Forrest på ringen er et 10 cm høyt stoppbrett, bueformet på innsiden.

I utgangsstillingen skal kulen hvile i én hånd mellom skulderen og haken. Under støtet må hånden ikke senkes under denne stillingen og kulen ikke føres bak skulderen. Vanligvis starter man bakerst i ringen med ryggen til kastretningen, gjør et kort hink fremover med bakre fot og vrir kroppen 180° rundt under støtet. Denne stilen ble utviklet av amerikaneren Parry O'Brien i 1950-årene, tidligere dreide man kroppen kun 90° under støtet. En nyere teknikk er å foreta en hel rotasjon med kroppen fremover i ringen før støtet.

Støtet blir underkjent (dødt støt) hvis man trår på kanten av ringen, på banen utenfor ringen eller berører stoppbrettets overkant, samt hvis man ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter støtet, eller hvis kulen lander utenfor kastsektoren. Lengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av stoppbrettet (i en linje gjennom ringens midtpunkt) og avrundes ned til nærmeste hele cm. I større konkurranser har alle deltakerne tre støt, deretter støter de åtte beste ytterligere tre ganger. Har noen samme resultat etter seks omganger, avgjøres rekkefølgen på grunnlag av deres nest beste støt, deretter eventuelt tredje beste støt osv.

Kulestøt har sin opprinnelse i kast eller støt med steiner, først og fremst i Skottland og Irland, hvor gamle konkurranseformer ennå praktiseres, bl.a. i Highland Games. Senere benyttet man også kanonkuler (derav shot put, den eng. betegnelsen på kulestøt), og kulevektene kunne være helt opp i 11 kg. Nåværende kulevekt ble fastlagt da kulestøt ble OL-øvelse for menn i 1896 (kvinner 1948). Dessuten var kulestøt sammenlagt (etter støt med begge hender) øvelse i OL 1912. I de olympiske jubileumslekene i 1906 stod også stenkast på programmet. Kulestøt er også øvelse i EM og VM både innendørs og utendørs, samt øvelse i mangekamp for begge kjønn.

I Norge er NM i kulestøt arrangert for menn fra 1896 (t.o.m. 1926 som sammenlagt begge hender), for kvinner fra 1947. Norges fremste kulestøtere har vært Georg Andersen (VM- og EM-bronse innendørs) og Lars Arvid Nilsen (VM-sølv utendørs). Flest NM har Bjørn Bang Andersen (12).

Per 25. aug. 2011 er verdensrekorden utendørs for menn 23,12 m (Randy Barnes, USA, satt i 1990) og for kvinner 22,63 m (Natalja Lisovskaja, Sovjetunionen, satt i 1987). De norske utendørsrekordene er 21,22 m (Lars Arvid Nilsen, satt i 1986) og 17,11 m (Katarina Sederholm, satt i 1998).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.