kulestøt

Marcus Thomsen er en av de første norske kulestøterne som mestrer rotasjonsteknikken. Han ble norgesmester i 2017, 2018 og 2019.
Marcus Thomsen
Av /NTB Scanpix.

Kulestøt. Kuler for menn og kvinner, kulering og den innerste delen av kastsektoren.

Av /Store norske leksikon ※.

Kulestøt. Tikjemperen Daley Thompson i aksjon. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Kulestøt er en kastøvelse hvor det foretas et lengdestøt med en metallkule. Kulestøt er øvelse både i utendørs og innendørs friidrett, og er også deløvelse i mangekamp.

Utstyr og bane

Kulen er laget av massivt jern, messing eller et annet like hardt metall, eller den har et skall av slikt metall og fylt med bly eller lignende. Innendørs kan kulene ha skall av myk plast eller gummi, og således litt større diameter, for ikke å skade underlaget. I seniorklassen er vekten 7,26 kilo for menn og 4 kilo for kvinner, med diameter henholdsvis 11–13 centimeter og 9,5–11 centimeter. Barn og ungdom benytter mindre og lettere kuler, ned til 2 kilo (avhengig av kjønn og alder).

Støtet skal skje fra en nedsenket sirkelflate (ring) med diameter 2,135 meter og ut i en kastsektor på 34,92°. Flaten er belagt med asfalt, betong eller lignende og er begrenset av et cirka 2 centimeter høyt jernbånd i plan med banen rundt. Forrest på ringen er et 10 centimeter høyt stoppbrett, bueformet på innsiden.

Teknikk og regler

I utgangsstillingen skal kulen hvile i én hånd mellom skulderen og haken. Under støtet må hånden ikke senkes under denne stillingen og kulen ikke føres bak skulderen. Vanligvis starter man bakerst i ringen med ryggen til kastretningen, gjør et kort hink fremover med bakre fot og vrir kroppen 180° rundt under støtet. Denne stilen ble utviklet av amerikaneren Parry O'Brien i 1950-årene. Tidligere dreide man kroppen kun 90° under støtet. En nyere teknikk er å foreta en hel rotasjon med kroppen fremover i ringen før støtet.

Støtet blir underkjent, som vil si at det blir et dødt støt, hvis man trår på kanten av ringen, på banen utenfor ringen eller berører stoppbrettets overkant, samt hvis man ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter støtet, eller hvis kulen lander utenfor kastsektoren.

Lengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av stoppbrettet (i en linje gjennom ringens midtpunkt) og avrundes ned til nærmeste hele centimeter.

I større konkurranser har alle deltakerne tre støt. Deretter støter de åtte beste ytterligere tre ganger. Har noen samme resultat etter seks omganger, avgjøres rekkefølgen på grunnlag av deres nest beste støt, deretter eventuelt tredje beste støt, og så videre.

Historikk

Kulestøt har sin opprinnelse i kast eller støt med steiner, først og fremst i Skottland og Irland, hvor gamle konkurranseformer ennå praktiseres, blant annet i Highland Games. Senere benyttet man også kanonkuler, derav shot put, som er den engelske betegnelsen på kulestøt, og kulevektene kunne være helt opp i 11 kilo.

Nåværende kulevekt ble fastlagt da kulestøt ble OL-øvelse for menn i Athen i 1896 og for kvinner i London i 1948. Dessuten var kulestøt sammenlagt (etter støt med begge hender) øvelse i OL i Stockholm i 1912. I de olympiske jubileumslekene i Athen i 1906 stod også stenkast på programmet. Kulestøt er også øvelse i EM og VM både innendørs og utendørs i friidrett, samt øvelse i mangekamp for begge kjønn.

Norge

I Norge er NM i kulestøt blitt arrangert for menn fra 1896 (til og med 1926 som sammenlagt begge hender), og for kvinner fra 1947.

Norges fremste kulestøtere har vært Georg Andersen, som har VM- og EM-bronse innendørs og Lars Arvid Nilsen, som har VM-sølv utendørs. Den med flest NM titler innen kulestøt er Bjørn Bang Andersen med totalt 12 titler.

Rekorder

Per februar 2020 er verdensrekorden utendørs for menn 23,12 meter, satt i 1990 av Randy Barnes fra USA og for kvinner er rekorden 22,63 meter satt i 1987 av Natalja Lisovskaja fra Sovjetunionen.

De norske utendørsrekordene er 21,22 meter for menn, satt i 1986 av Lars Arvid Nilsen og 17,11 meter for kvinner satt i 1998 av Katarina Sederholm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg