Massachusetts er en delstat i USA i New England. Den ligger ved Atlanterhavskysten og grenser i nord mot Vermont og New Hampshire, i vest mot New York og i sør mot Connecticut og Rhode Island. Massachusetts har et landareal på 27 337 km2 og har 6 859 819 innbyggere (US Census, 2017). Hovedstad og største by er Boston.

Delstaten forkortes MA og Mass., og er ofte kalt The Bay State etter de to første koloniene The Massachusetts Bay Colony (1630) og The Plymouth Colony (1620). Navnet kommer av indiansk 'høye åser', da de innfødte kalte seg 'folket fra de høye åser'.

Massachusetts kan naturgeografisk deles inn i to hovedregioner. Den østlige delen av delstaten består stort sett av lavland og tilhører den atlantiske kystslette. Området omfatter Cape Cod-halvøyene og øyene Martha's Vineyard og Nantucket, alle morenedannelser. Det mer kuperte Vest-Massachusetts deles i to av Connecticut-elven, og omfatter flere parallelle fjellkjeder som alle tilhører Appalachene, blant annet Berkshire Hills og Green Mountains. Høyeste punkt er Mount Greylock (1064 moh.) i Taconic Range helt i nordvest.

Klimaet er temperert, men noe kjøligere og tørrere i vest enn i øst. Boston har –3 °C i middeltemperatur for januar og 24 °C for juli og ca. 1085 mm nedbør. Nedbøren er jevnt fordelt over året; snø forekommer i perioden november–april. Omkring 60 prosent av arealet er skogkledd (bjørk, bøk, ask, eik, gran).

Massachusetts var en av de første delstatene som ble kolonisert, og folketallet hadde allerede 1850 passert én million. Etter andre verdenskrig har befolkningsveksten vært moderat. I perioden fra 2000 til 2010 økte folketallet totalt med 3,1 prosent (mot 9,7 prosent for landet som helhet). Mange innbyggere her er av engelsk, irsk og italiensk avstamning. Massachusetts er svært urbanisert, og over 92 prosent av befolkningen bodde i byer eller bymessige strøk i 2010. Hovedstaden Boston er største by med 685 094 innbyggere, og er midtpunkt i den større byregionen Boston-Worcester-Providence med 8 233 270 innbyggere (US Census, 2017).

Massachusetts er et av demokratenes sterkeste områder i USA og blant annet hjemstat til Kennedy-familien. Massachusetts sender to senatorer og ni representanter til kongressen.

Industri og servicenæringer dominerer næringslivet. Det produseres blant annet elektriske og elektroniske artikler, maskiner, presisjonsinstrumenter, metallvarer, bøker og papir. Langs ringveien Route 128 ligger de moderne elektronikkbedriftene konsentrert. Massachusetts' industrialisering går tilbake til 1640-årene, og staten var tidligere USAs største produsent av tekstil- og lærvarer. Jordbruket har tradisjonelt hatt en sekundær økonomisk betydning. De viktigste jordbruksproduktene er melk, ost, grønnsaker, fjærkre, tobakk og tranebær (Cape Cod). Gloucester og New Bedford er blant de mer betydelige fiskehavnene i USA. Her var tidligere hvalfangst en meget viktig næringsvei. Boston hører til de ledende havnebyer og engroshandelsentre.

Delstaten har en rekke anerkjente institusjoner for høyere utdanning: i Cambridge ved Boston ligger Harvard University (grunnlagt 1636) og Massachusetts Institute of Technology (1861), i selve Boston ligger Northeastern University (1898) og Boston University (1869) og i Amherst University of Massachusetts (1863).

Pilegrimsfedrene fra skipet Mayflower grunnla i 1620 Plymouth som den første faste hvite bosetning i New England. Massachusetts-kompaniet, stiftet i 1629, fikk inn stadig nye immigranter. Blant annet var det mange puritanere som forgjeves hadde forsøkt å reformere den engelske kirke i strengere retning, og i 1643 var staten med på å danne New England-føderasjonen.

Puritanerne var driftige handelsmenn, men den økonomiske fremgangen ble skjemmet av deres intoleranse og forfølgelse av folk med avvikende meninger. I 1691 ble Massachusetts sammensluttet med Plymouth og Maine til én kronkoloni. De engelske restriksjoner og avgifter ble tatt ille opp av Massachusetts med sin livlige handel og skipsfart.

Den nordamerikanske frihetskampen begynte med sammenstøtene ved Lexington i 1775 og i Concord. Massachusetts ble en egen stat i 1780 (en av de opprinnelige 13) og ratifiserte konstitusjonen i 1788. Maine ble skilt ut som egen stat i 1820. På 1800-tallet vokste det blant annet opp en betydelig tekstilindustri, hvilket førte til stor innvandring spesielt av irlendere og italienere. Boston ble den nye statens kulturelle sentrum og var et tyngdepunkt i kampen mot slaveriet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.