Davis Cup, offisielt navn The International Lawn Tennis Challenge Trophy, evigvandrende trofé i tennis, oppsatt 1900 av amerikaneren Dwight Filley Davis (1879–1945) til en landskamp mellom USA og Storbritannia, hvor han selv deltok. Tildeles nå vinneren av en årlig turnering for nasjonslag (menn), som spilles etter utslagsmetoden. Hvert lag består av 2–4 spillere, og en landskamp varer normalt tre dager og omfatter fire singlekamper og én doublekamp på utendørs eller innendørs bane. Pokalfinalen går fra 1981 mellom de to gjenværende lag i en verdensgruppe, som omfatter 16 nasjoner. Øvrige land spiller i gruppe 1, 2, 3 eller 4, alle delt i tre geografiske soner, med mulighet til å kvalifisere seg til verdensgruppen.

USA vant 1900 og neste gang (1902), 1904 deltok også Belgia og Frankrike. 1912 kom turneringen inn under Det internasjonale tennisforbundets overoppsyn og er etter hvert blitt verdensomfattende. Den er arrangert hvert år unntatt 1901, 1910, 1915–18 og 1940–45. 1923 ble nasjonene delt inn i geografiske soner, og konkurransen, opprinnelig for amatører, ble 1970 åpnet for profesjonelle spillere. Fra 1972 mistet foregående års vinner retten til å gå direkte til finalen og velge spillested.

Norge deltok første gang 1928. Beste prestasjon var 1995, da det norske laget tapte kvalifiseringsspill mot Belgia om en plass i verdensgruppen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.