Motocross, i motorsykkelsport terrengløp i en kupert og svinget rundbane. Banen har et svært ujevnt underlag av løs sand og jord med mange innlagte naturlige hopp; lengden er i NM og internasjonale konkurranser 1,5–3 km med en anbefalt bredde på 8 m. Den skal være slik anlagt at gjennomsnittshastigheten ikke overstiger 55 km/h. I konkurranser kjører man flere runder innenfor en bestemt tid, vanligvis 30–35 min pluss to runder. Man benytter fellesstart med inntil 40 motorsykler på linje, starten foregår ved at startgrinder foran deltakerne faller ned. Underveis gis signaler til kjørerne ved hjelp av flagg, bl.a. rødt flagg for stopp, gult flagg for fare og blått flagg når man blir innkjørt med en runde. Motocross omfatter også FMX, speedcross og supermotard; det arrangeres dessuten motocrosskonkurranser med snøscooter og med firehjuls motorsykler (ATV).

Motocross er inndelt i konkurranseklasser etter motorsyklenes sylindervolum: inntil 85 cm3 (benevnt MX 85; med firetakts motorer inntil 125 cm3), inntil 125 cm3 (MX 2; firetakt 250 cm3), inntil 250 cm3 (MX 1; firetakt 450 cm3) og inntil 500 cm3 (MX 3; firetakt 650 cm3). Per 2006 er nedre norske aldersgrenser for å kjøre 85 cm3 10 år, for 125 cm3 14 år og for større klasser 16 år. Barn ned til 5 år kan kjøre laveffektsykler inntil 60 cm3. Nedre aldersgrense for konkurranser er 12 år. Det er fastsatt minstevekter for motorsyklene uten drivstoff: 65 kg for 85 cm3, 88 kg for 125 cm3, 98 kg for 250 cm3 og 102 kg for 500 cm3. Mesterskapsklasser i VM er MX 2, MX 1 og MX 3, i NM er MX 1 og MX 3 slått sammen til én klasse. I VM også klasse for motorsykler med sidevogn. En sammenslått kvinneklasse (inntil 250 cm3) kjører Norgescup.

Speedcross kjøres på en avgrenset del av motocrossbaner og kalles også stadioncross. Supercross er en lignende konkurranseform, som ofte kjøres innendørs med naturlige underlagsmaterialer som sand og leire. Man konkurrerer etter utslagssystemet med kvalifiseringsheat, semifinaler og finale.

Freestyle motocross eller FMX er en ekstremsport som foregår på en spesialbygget bane, ofte innendørs, med ett eller flere store hopp. Kjørerne tar tilløp fra en rampe, og i luften utfører de ulike triks. Dommere gir karakterer for vanskelighetsgrad og utførelse.

Supermotard eller supermoto er en relativt ny gren som oppstod i USA rundt 1980 og senere ble populært i Frankrike i 1990-årene. Supermotard minner om rallycross i bilsport ved at banen har partier både med asfaltdekke (70–80 %) og grus. Asfaltdelen er en form for roadracing, mens grusdelen bl.a. har hopp som i vanlig motocross. Konkurransene går etter utslagsmetoden med flere heat avsluttet med en A-finale.

Motocross ble først prøvd i Storbritannia midt i 1920-årene og kalt scrambling. Etter den annen verdenskrig spredte motocross seg til andre land. En lagkonkurranse for landslag i 500 cm3-klassen startet i 47 (Moto-Cross des Nations). Tilsvarende lagmesterskap i andre klasser ble arrangert fra 1961 (250 cm3) og 1982 (125 cm3). Fra 1985 er disse lagkonkurransene slått sammen til et felles mesterskap. Individuelt ble EM for 500 cm3 introdusert i 1952, oppgradert til VM i 1957 (MX 3). Tilsvarende VM for 250 cm3 (MX 1) fra 1962, for 125 cm3 (MX 2) fra 1975 og for sidevogner fra 1980. Sammenlagtvinnere kåres etter flere delkonkurranser. For kvinner arrangeres det en verdenscup. Det er også VM i supermotard, supercross og FMX.

I Norge er NM i motocross arrangert fra 1957. NM kjøres nå over åtte heat fordelt på fire separate konkurranser. Også lag-NM og Norgescup i de ulike klasser; dessuten NM i speedcross, FMX og supermotard. Norsk motocross er organisert i motorsykkelseksjonen i Norges Motorsportforbund, som utsteder førerlisenser. Se for øvrig motorsykkelsport.

For resultatlister, se Nøkkelbindets tabeller Motorsykkelsport.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.