hekkeløp

Hekkeløp er i friidrett sprintløp på bane hvor man skal løpe over veltbare hekker underveis. Utendørs er mesterskapsdistansene 110 meter og 400 meter for menn og 100 meter og 400 meter for kvinner, alle med ti hekker. Innendørs er det 60 meter med fem hekker for begge kjønn.

Løpene går i delte baner, én runde i 400 meter hekk og rett frem på den ene langsiden i de korte hekkeløpene. Andre konkurransedistanser er 200 meter (norsk rekorddistanse) og 300 meter utendørs med syv hekker, og 50 meter innendørs med fem hekker (verdensrekorddistanse). Barn og ungdom løper 40 til 400 meter lange hekkeløp med vekslende hekkeantall (4–10) og hekkehøyder (40–100 cm).

Hekkene er laget av metall eller annet passende materiale og skal veie minst 10 kg. På siden som vender mot løpsretningen er de utstyrt med to fotstykker. Hekkepasseringene må skje med hele benet innenfor topplisten, som er av tre eller annet passende materiale og 1,18–1,2 meter bred med vekselvis mørke og lyse felt. Velting av hekker under passering er tillatt, bare det etter dommernes mening ikke foregår med vilje. Det skal kreves en kraft på 3,6–4 kg mot topplisten før hekken velter, dette justeres ved hjelp av motvekter på fotstykkene. Høyden på hekkene kan også justeres.

For kvinner er hekkehøydene 84 cm i 100 meter hekk og 76,2 cm i 400 meter hekk, for menn 106,7 cm i 110 meter hekk og 91,4 cm i 400 meter hekk. Innendørs (50 og 60 meter) er hekkehøydene 84 cm for kvinner og 106,7 cm for menn. I 100 meter hekk er avstanden fra startlinjen til første hekk 13 meter, avstanden mellom hekkene 8,5 meter og avstanden fra siste hekk til mållinjen 10,5 meter. Tilsvarende avstander i 110 meter hekk er 13,72 meter, 9,14 meter og 14,02 meter og i 400 meter hekk 45 meter, 35 meter og 40 meter. Innendørs er avstanden mellom hekkene 8,5 meter for kvinner og 9,14 meter for menn.

Hekkeløp over 120 og 440 yards ble introdusert i Storbritannia i 1860-årene. Den moderne hekken ble introdusert rundt 1935. Stilen på 110 meter var i begynnelsen slik at man «seilte» over hekken, men rundt 1915 innførte amerikanerne en stil hvor man «klipper» hekken i et høyt løpesteg, slik at kroppens tyngdepunkt heves minimalt under passeringen.

110 meter hekk er OL-øvelse fra 1896, 400 meter hekk fra 1900. 80 meter hekk for kvinner ble introdusert i 1927 og var OL-øvelse 1932–68. Her skulle åtte 76 cm høye hekker passeres. Denne øvelsen ble i 1969 erstattet med 100 meter hekk. 400 meter hekk for kvinner ble innført i 1971, OL-øvelse fra 1984. 110 meter hekk er også øvelse i tikamp for menn og 100 meter hekk i sjukamp for kvinner.

I Norge er NM for menn arrangert fra 1896 i 110 meter hekk og fra 1923 i 400 meter hekk, for kvinner NM i 80 meter hekk 1947–68, senere 100 meter hekk, og fra 1976 NM i 400 meter hekk. De beste norske prestasjonene er VM-gull i 400 meter hekk til Karsten Warholm i London i 2017, EM-bronse i 110 meter hekk til Holger Albrechtsen i 1934, VM-sølv for junior i 100 meter hekk til Christina Vukicevic i 2006 og junior-VM gull i 100 meter hekk til Isabelle Pedersen i 2010. Flest norske mesterskap i hekkeløp har Konrad Hauge og Hilde Fredriksen (13).

• hekkeløp i hestesport