hekkeløp

I friidrett sprintløp på bane hvor man skal hoppe over veltbare hekker underveis. Utendørs er mesterskapsdistansene 110 m og 400 m for menn og 100 m og 400 m for kvinner, alle med ti hekker; innendørs 60 m med seks hekker for begge kjønn. Løpene går i delte baner, én runde i 400 m hekk og rett frem på den ene langsiden i de korte hekkeløpene. Andre konkurransedistanser er 200 m (norsk rekorddistanse) og 300 m utendørs med ti hekker, og 50 m innendørs med fem hekker (verdensrekorddistanse). Barn og ungdom løper 40 til 400 m lange hekkeløp med vekslende hekkeantall (4–10) og hekkehøyder (40–100 cm).

Hekkene er laget av metall eller annet passende materiale og skal veie minst 10 kg. På siden som vender mot løpsretningen er de utstyrt med to fotstykker. Hekkepasseringene må skje med hele benet innenfor topplisten, som er av tre eller annet passende materiale og 1,18–1,2 m bred med vekselvis mørke og lyse felt. Velting av hekker under passering er tillatt, bare det etter dommernes mening ikke foregår med vilje. Det skal kreves en kraft på 3,6–4 kg mot topplisten før hekken velter, dette justeres ved hjelp av motvekter på fotstykkene. Høyden på hekkene kan også justeres.

For kvinner er hekkehøydene 84 cm i 100 m hekk og 76,2 cm i 400 m hekk, for menn 106,7 cm i 110 m hekk og 91,4 cm i 400 m hekk. Innendørs (50 og 60 m) er hekkehøydene 84 cm for kvinner og 106,7 cm for menn. I 100 m hekk er avstanden fra startlinjen til første hekk 13 m, avstanden mellom hekkene 8,5 m og avstanden fra siste hekk til mållinjen 10,5 m. Tilsvarende avstander i 110 m hekk er 13,72 m, 9,14 m og 14,02 m og i 400 m hekk 45 m, 35 m og 40 m. Innendørs er avstanden mellom hekkene 8,5 m for kvinner og 9,14 m for menn.

Hekkeløp over 120 og 440 yards ble introdusert i Storbritannia i 1860-årene. Den moderne hekken ble introdusert rundt 1935. Stilen på 110 m var i begynnelsen slik at man «seilte» over hekken, men rundt 1915 innførte amerikanerne en stil hvor man «klipper» hekken i et høyt løpesteg, slik at kroppens tyngdepunkt heves minimalt under passeringen.

110 m hekk er OL-øvelse fra 1896, 400 m hekk fra 1900. 80 m hekk for kvinner ble introdusert i 1927 og var OL-øvelse 1932–68. Her skulle åtte 76 cm høye hekker passeres. Denne øvelsen ble i 1969 erstattet med 100 m hekk. 400 m hekk for kvinner ble innført i 1971, OL-øvelse fra 1984. 110 m hekk er også øvelse i tikamp for menn og 100 m hekk i sjukamp for kvinner.

I Norge er NM for menn arrangert fra 1896 i 110 m hekk og fra 1923 i 400 m hekk, for kvinner NM i 80 m hekk 1947–68, senere 100 m hekk, og fra 1976 NM i 400 m hekk. De beste norske prestasjonene er EM-bronse i 110 m hekk til Holger Albrechtsen i 1934 og VM-sølv for junior i 100 m hekk til Christina Vukicevic i 2006. Flest norske mesterskap i hekkeløp har Konrad Hauge og Hilde Fredriksen (13).

Du kan lese om hekkeløp i hestesport her.