Musikk i Finland

Folkemusikken i Finland har svært gamle aner: De eldste sjaman-sangene går trolig tilbake til tiden før Kalevala ble til. Kalevalasangene, eller runesanger som de kalles, synges til ulike melodier. Mest kjent er «Kalevalamelodien», som fra 1700-tallet har hatt status som et musikalsk nasjonalsymbol. Toneomfanget på runesangene er ikke større enn en kvint, slik at melodiene kan spilles på nasjonalinstrumentet kantele, tradisjonelt en femstrenget zithertype. Kantele finnes i dag i større utgaver, blant annet en konsertmodell. Andre eldre musikkformer er de karelske klagesangene – gråtekvad – som er av slavisk opprinnelse, og i nord finnes samenes joik (juoigos) med sine særegne melodier og stemmebruk.

Ved siden av kantele finnes flere eldre instrumenttyper, som jouhikantele (en strykerharpe nært beslektet med den walisiske crwth), horn, neverlur og piper (fløyter). Av nyere dato er den finske spillemannsmusikken med instrumenter som fiolin, klarinett, harmonium, bass og trekkspill. Denne tradisjonen er sterkest i de vestlige delene av landet og er påvirket av svensk folkemusikk.

Den kristne sangtradisjonen går tilbake til 1100-tallet, da både den ortodokse og den katolske kirkesangen begynte å gjøre seg gjeldende. Fra 1400-tallet finnes de første nedtegnelsene om yrkesmusikere, og de tidligste opplysningene om orgler og organister skriver seg fra midten av 1500-tallet.

Frem til utbruddet av den finsk-russiske krigen (1809) hadde finsk kunstmusikk vært nokså avhengig av svensk musikkliv. Svensken Erik Ferling (1733–1808) dannet et musikalsk selskap i Turku i 1790, som førte til at et organisert musikkliv begynte å ta form. Mannskorbevegelsen ble også innført fra Sverige, men et interessant trekk i motsatt retning var Theodoricus Petri Ruutas (cirka 1560–1617) koralbok Piae cantiones fra 1581, som i lang tid hadde stor innvirkning på svensk kirkesang.

Den første finske komponisten med internasjonalt ry var Bernhard Henrik Crusell (1775–1838). Utover på 1800-tallet kom flere tyske musikere til å ha ledende stillinger innen musikklivet. Tyskeren Fredrik Pacius (1801–1891), som gjerne regnes som finsk musikks far, grunnla 1845 landets første symfoniorkester i Helsinki. Han er også skaperen av den første finske operaen (Kung Karls jakt, 1852) og nasjonalsangene Vårt land og Suomis sång. Både Pacius og hans landsmann Friedrich Richard Faltin (1835–1918) komponerte i en slags tysk-finsk stil, uten videre tilknytning til folkemusikken.

Det nasjonale kommer langt klarere til uttrykk hos Fredrik A. Ehrström (1801–1850), Axel G. Ingelius (1822–1868), Karl Collan (1828–1871) og Filip von Schantz (1835–1865). Disse komponistene var de viktigste forløperne for Jean Sibelius (1865–1957), som fikk et stort navn internasjonalt. Sibelius' syv symfonier, hans fiolinkonsert og hans symfoniske dikt har en selvsagt plass på repertoaret i verdens ledende orkestre.

Til nasjonalromantikerne hører også:

• Oskar Merikanto (1868–1924)
• Armas Järnefelt (1869–1958)
• Erkki Gustav Melartin (1875–1937)
• Selim Palmgren (1878–1951)
• Leevi Madetoja (1887–1947)

Som i de øvrige skandinaviske landene ble Finlands komponister på 1900-tallet etter hvert interessert i nyere retninger og trengte det nasjonale til side. Dette gjelder blant annet:

• Joonas Kokkonen (1921–1996)
• Aulis Sallinen (født i 1935)
• Paavo Heininen (født i 1938)
• Erkki Salmenhaara (1941–2002)
• Yrjö Kilpinen (1892–1959)
• Väinö Raitio (1891–1945)
• Uuno Klami (1900–1961)
• Nils-Eric Ringbom (1907–1988)
• Einojuhani Rautavaara (1928–2016)

Finland har et betydelig miljø for samtidsmusikk som i vesentlig grad kan knyttes til musikkforeningen Korvat auki (Åpne ører), opprettet i 1977. Denne gruppen utviklet en ny, postseriell estetikk som ungikk både nyromantiske og fritonale uttrykk. Flere kjente komponister som Kaija Saariaho, Magnus Lindberg og Eero Hämeenniemi startet sine karrierer i dette miljøet.

Kammerorkesteret Avanti!, som spesielt fokuserer på samtidsmusikk, ble startet 1983 etter initiativ fra fløytisten Olli Pohjola og de verdenskjente dirigentene Esa-Pekka Salonen and Jukka-Pekka Saraste.

Internasjonal populærmusikk kom senere til Finland enn de andre nordiske landene, men fikk etter andre verdenskrig stor gjennomslagskraft. Den årlige festivalen Pori Jazz er siden 1960-årene blitt en av Europas store jazzfestivaler. Av internasjonalt anerkjente jazzmusikere kan nevnes saksofonisten Juhani Aaltonen og trommeslageren Edward Vesala. Den humoristiske rockgruppen Leningrad Cowboys har etter hvert fått kultstatus i en rekke land.

Tango står usedvanlig sterkt i Finland. Fra 1940-årene utviklet det seg en egen finsk tangostil, som var påvirket av lokale musikktradisjoner og gjerne ble framført av spillemannsorkestre sammen med vals og polka. Finsk tango beskrives gjerne som enklere og mer folkelig enn den argentinske. Melodiene går ofte i moll, og tekstene handler om lengsel, melankoli og finsk natur, som den ikoniske Satumaa (eventyrlandet) av Unto Munonen. Tango dominerte populærmusikken i Finland fullstendig på 1950-tallet og har fortsatt stor betydning. Tangofestivalen i Seinäjoki ble arrangert for første gang i 1985 og har i dag over 100 000 besøkende hver sommer. Finsk tango betraktes i dag som en nasjonal kulturarv.

Hardrock er svært populært i Finland, med flere Eurovision Song Contest- og Idol-vinnere innen sjangeren, og til og med band med musikk rettet mot barn. Grupper med melodisk gotisk stil, som Nightwish og HIM, har nådd høyest salgstall, men også band i mer ekstreme sjangre har gjort seg bemerket internasjonalt. Noen kjente finske hardrockband er:

• Nightwish
• HIM
• Spiritus Mortis
• Kotiteollisuus
• Lordi
• Stratovarius
• Children of Bodom
• Ensiferum

Av musikkinstitusjoner kan nevnes Finlands Nationalopera, som fikk nytt operahus 1993, Helsingfors stadsorkester, stiftet 1882 og Radioens symfoniorkester, grunnlagt 1927. I Turku og Tampere er det kommunale byorkestre, i Oulu, Lahti, Pori og Vaasa halvprofesjonelle orkestre med støtte fra kommunene. Musikkhøyskolen (Sibeliusakademiet) ligger i Helsinki (grunnlagt 1882). For øvrig er det musikkskoler i Lahti, Tampere og Jyväskylä. Universitetet i Helsinki og Åbo Akademi i Turku har begge lærestoler i musikkvitenskap.

Av musikkorganisasjoner kan nevnes Tonkonstnärförbundet, stiftet 1917 av dirigenten Robert Kajanus, Finlands musikerförbund, og SULASOL, et riksforbund til fremme av amatørmusikken, fra 1929. Finland har også en forening for samtidsmusikk (finsk seksjon av ISCM, Internasjonalt selskap for samtidig musikk).

• Finland
• Dans i Finland
• Massemedier i Finland
• Finlands litteratur

• Hillila, Ruth-Esther & Barbara Blanchard Hong (1997). Historical dictionary of the music and musicians of Finland. Westport, Connecticut: Greenwood press
• Korhonen, Kimmo (2007). Inventing Finnish music : contemporary composers from medieval to modern (2. utg.). Helsinki: Finnish Music Information Centre
• Christensen, J., & White, J. D., red. (2002). New music of the Nordic countries. Hillsdale, N.Y.: Pendragon Press