Faktaboks

Aaro Hellaakoski
Uttale
hˈellaakoski
Født
22. juni 1893, Uleåborg
Død
23. november 1952, Helsingfors, Finland
Aaro Hellaakoski, 1913
Aaro Hellaakoski, 1913
Av /𝒲.

Aaro Hellaakoski var en finsk lyriker. Hans forfatterskap falt i to adskilte perioder, som kan karakteriseres med motsetningsparet ego og eksistens – slik det blir framstilt i Kaisa Kantolas biografi om ham. Blant hans mest kjente dikt er Hauen laulu (Gjeddas sang) fra 1928 og Viimeinen dinosauri (Den siste dinosauren) fra 1944. Det siste er et desillusjonert selvportrett etter krigens gru.

Han arbeidet i ca 30 år som lærer, og tok også geologisk/ naturvitenskapelig doktorgrad i 1928.

Hans tidlige diktning preges av en sterk selvfølelse med trass og kompromissløshet, som ofte kommer frem som en kamp mellom fornuft og følelse, som i samlingen Me kaksi (Vi to, 1920). Naturen ble et viktig element for Hellaakoski, en befrier som kunne rive ham løs fra hans identitetsproblem, som i samlingen Elegiasta oodiin (Fra elegi til ode, 1921) og Maininki ja vaahtopää (Dønning og skumtopp, 1924). Et tredje karakteristisk trekk var eksperimenteringen. Hellaakoski ville utvide grensene for sin diktning i tre retninger: i bilde, rytme og ordbruk; samlingen Jääpeili (Isspeilet, 1928).

Fra 1941 til 1953 utkom flere samlinger som hørte til de ypperste i samtidens finske lyrikk, blant andre Uusi runo (De nye diktene, 1943), Huojuvat keulat (Gyngende stavn, 1946), Hiljaisuus (Stillhet, 1949), Sarjoja (Suiter, 1952) og Huomenna seestyvää (Oppklaring i morgen, 1953). De siste samlingene preges av en panteistisk-religiøs stemning.

Han var svoger til kunstneren Wäinö Aaltonen, og skrev flere artikler om hans kunst i årene 1922–1947. Han skrev også annen kunstkritikk, og var en aktiv, men selvkritisk amatørmaler.

Noen av hans dikt finnes på norsk i Fliflets antologier Finnland synger (1947) og Finlands stemme (1977). Et mer omfattende utvalg av dikt i oversettelse og en introduksjon finnes på svensk i Emelie Enckells bok Över språkets gränser (2008).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Emelie Enckell. Över språkets gränser. Helsingfors, 2008. ISBN 978-952-92-3435-6
  • Kaisa Kantola. Olen, enkä ole. Minuus ja oleminen Aaro Hellaakosken runoudessa. Helsingfors, 1972

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg