øygruppe, län og landskap i Finland, i overgangen mellom Østersjøen og Bottenhavet; 1527 km2 med 26 530 innb. (2005). Øygruppen består av mer enn 6500 øyer, holmer og skjær. På hovedøya, Fasta Åland, ligger hovedstaden Mariehamn.
Sjøfart har tradisjonelt vært en av de viktigste næringene på øygruppen, særlig i seilskutetiden. Øyene hørte fra de eldste tider til Sverige, men ble sammen med Finland avstått til Russland ved freden i Fredrikshamn (Hamina) 1809, og ble – til tross for befolkningens ønske om å tilhøre Sverige – underlagt finsk suverenitet etter 1918, men med indre selvstyre fra 1920.
Natur
Ålandsøyene ligger i Østersjøen, skilt fra Sverige av Ålands hav og fra den finske skjærgård ved havstykket Skiftet. Åland danner Finlands grense mot vest, vestligste punkt 19° 7ʹ 3ʹʹ, Eckerö, Märket.
Ålandsøyene er toppene av et forrevet undervannsplatå som strekker seg sørvestover fra Finland. Berggrunnen er vesentlig granitt (rødaktig ålandsk rapakivi) som har sprekker i retning sør–nord. Øyene er lave med sterkt innskåret kyst og har ofte bratte terrasseformede skrenter mot havet. Den eneste store øya, Fasta Åland (649 km2), har isskurte, avrundede terrengformer med mange fjorder, viker og lave dalformer som følger hovedsprekkeretningen nord–sør. Andre øyer er Brändö, Kumlinge og Sottunga i øst, øygruppen Vårdö i nordøst og Föglö og Kökar i sørøst. Høyeste punkt er Orrdalsklint, 129 moh.
Klima
Klimaet er moderat maritimt med mindre temperatursvingninger enn i Finland. Kaldeste måned er februar med en middeltemperatur på −4,2 °C, varmeste er juli med 16,4 °C. På grunn av det lave saltinnholdet i vannet blir sjøen islagt om vinteren.
Plante- og dyreliv
De løse jordlagene består av kalkholdig morenegrus og havavleiringer som gir fruktbar jord mange steder. Det vokser noe barskog i nord, ellers svartor, rogn, hegg og hassel. Undervegetasjonen er meget artsrik og omfatter mer enn 50 arter som ikke finnes på det finske fastland. Nærmere 85 % av landarealet er skogsmark og annen utmark.
Av pattedyr finnes bl.a. elg, rådyr, rødrev, snømus, ekorn og pinnsvin. I havet utenfor sees både havert og ringsel. Fuglelivet er rikt og variert. Havørn, fiskeørn, vandrefalk og hubro hekker. Av sjøfugler kan nevnes tyvjo, rovterne, teist og alke. Av østlige fuglearter forekommer bl.a. nattergal og hauksanger.
Befolkning
Kun ca. 100 av øyene i øygruppen er bosatt. Øygruppens eneste by og administrasjonssenter er Mariehamn, fi. Maarianhamina (10 600 innb. 2005).
Religion
Åland var fra begynnelsen av 1300-tallet knyttet til Åbo (Turku) stift, men ble med sine 16 menigheter i 1923 overført til Borgå (Porvoo), bispedømmet for alle svensktalende menigheter i Finland.
Språk
Åland er gjennom lovgivning gitt ettspråklig status med svensk som offisielt språk. Ca. 94 % av befolkningen har svensk som morsmål, ca. 4 % finsk.
Næringsliv
Jordbruket har vekt på korn- og grønnsakdyrking samt husdyrhold. Fisket har tradisjonelt vært av stor betydning for Ålands befolkning, men er i de senere år gått noe tilbake. En stor andel av Finlands registrerte handelsflåte er hjemmehørende på Åland. Industrisektoren er forholdsvis liten, men det har vokst frem en høyteknologisk plastindustri i senere år. Også metall- og verkstedindustri, næringsmiddelindustri m.m. Turistnæringen er av stor betydning for Åland, og øyene besøkes hvert år av rundt 1,8 mill. turister.
Massemedia
Den svenskspråklige avisen Åland, grunnlagt 1891, utkommer fem ganger i uken (opplag 2005: ca. 10 500). Avisen Nya Åland, grunnlagt 1981, utkommer fem dager i uken (ca. 7100). 1996 ble det startet et ålandsk radio- og fjernsynsselskap, Ålands Radio och TV AB, som da overtok sendingene fra den finske Rundradion. Det sender radioprogrammer på svensk 115,5 timer i uken og har tre analoge og fem digitale TV-kanaler. Finsk og svensk fjernsyn videresendes til Åland. På Åland finnes det også en privat radiokanal, Steel FM, og et privat TV-selskap, TV Åland Ab, grunnlagt 1984. Det dekker ca. 70 % av øyene.