finlandssvensk

Svensk
Svensk er offisielt språk i Sverige og Finland. I Finland er svensk mest brukt langs kysten mot Sverige.
Svensk
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Finlandssvensk er det svenske språket som brukes i Finland. Ordet finlandssvensk kan brukes i en snevrere betydning, slik at det betegner det finlandssvenske standardspråket, og i en videre betydning, der også de svenske dialektene i Finland er inkludert.

Utbredelse

Omkring 290 000 av Finlands innbyggere har svensk som morsmål (2019). De utgjør vel fem prosent av landets befolkning. Svensk er det helt dominerende språket på Åland, og i tillegg fins det mange svensktalende i Österbotten, Åboland og Nyland.

Mens de svensktalende i Finland tidligere var delt i to atskilte grupper – den svensktalende bondebefolkninga og den svensktalende overklassen – har skillet mellom de to gruppene blitt mindre skarpt etter den industrialiseringa og urbaniseringa som begynte på 1800-tallet. Samtidig har de svensktalende blitt en forholdsvis stadig mindre minoritet.

Historie

Den svensktalende befolkninga i Finland har ei historie som trolig går tilbake til 1100-tallet, da grupper av jordbrukere flyttet fra Sverige til det nåværende Finland og der ekspanderte videre. Åland har muligens vært bebodd av svensktalende siden 500-tallet.

Finland kom under den svenske kongemakta på 1200-tallet og var en del av det svenske riket fram til 1809. I hele denne perioden var svensk administrasjonsspråk, og det var dominerende, men ikke enerådende, i Finlands høyere sosiale lag.

I 1809 ble Finland avstått til Russland og organisert som russisk storfyrstedømme med et visst indre sjølstyre. Utover på 1800-tallet vokste det fram en finsk nasjonal bevegelse i landet, og som en konsekvens av dette ble svensk og finsk erklært som likestilte nasjonalspråk i 1863.

Status og bruk

Den någjeldende finske språkloven fra 2003 viderefører likestillinga av svensk og finsk som nasjonalspråk i Finland. I 2019 var 16 av Finlands 311 kommuner énspråklige med svensk som offisielt språk. Alle disse 16 kommunene ligger på Åland. I Finland utenom Åland var 33 kommuner tospråklige, de fleste av disse i Österbotten (13 kommuner) og i Nyland (15 kommuner). De store byene Helsingfors, Esbo, Vanda og Åbo er tospråklige. Andre tospråklige byer er Vasa og Borgå.

Det fins svenskspråklige førskoler, grunnskoler, gymnas og andre skoler. Åbo Akademi i Åbo og Hanken (Svenska Handelshögskolan) i Helsingfors er svenskspråklige institusjoner for høyere utdanning, mens Helsingfors universitet og Aalto-universitetet (i Esbo og Helsingfors) er tospråklige og tilbyr utdanning på svensk og finsk.

Finlandssvensk blir ellers brukt på alle områder av samfunnslivet – i medier, i kulturlivet, i religionsutøvelse og i organisasjonslivet. I noen tilfeller har de finlandssvenske egne organisasjoner, mens det i andre tilfeller fins svenskspråklige avdelinger eller lokallag. De svenskspråklige menighetene i Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland, Finlands største kirkesamfunn, er samlet i Borgå stift, et bispedømme som ikke er geografisk avgrenset. Den største svenskspråklige avisa i Finland er Hufvudstadsbladet.

Motsetninger og samfunnsmessig oppdeling

Motsetningen mellom tilhengere av svensk og tilhengere av finsk ble en del av Finlands offentlighet i siste halvdel av 1800-tallet. Konflikten ble etter hvert mindre uttalt, men samfunnsmessig oppdeling på grunnlag av språk har siden vært et trekk ved finsk samfunnsliv.

Språkrøkt og språkrådgivning

Institutet för de inhemska språken er et statlig ekspertorgan for spørsmål som gjelder både det svenske og det finske språket i Finland. I virksomheten inngår språkrådgivning og forskning samt utarbeidelse av ordbøker.

Instituttet samarbeider tett med språkrøktorganer i Sverige, framfor alt med det svenske Språkrådet, ettersom det er et mål at svensk i Finland og svensk i Sverige så vidt mulig skal holdes samlet.

Karakteristiske språktrekk

Det svenske standardspråket i Finland skiller seg ikke mye fra det svenske standardspråket i Sverige. Skriftspråket er i prinsipp det samme i begge land, bortsett fra at det i svenskspråklige tekster fra Finland kan forekomme ord og uttrykk som er særegne for finlandssvensk.

Når det gjelder talespråket, er det noen uttaleforskjeller mellom sverigesvensk og finlandssvensk standardspråk. Blant de fonologiske trekkene som særmerker finlandssvensk, kan følgende nevnes:

Et syntaktisk trekk i finlandssvensk som mangler i sverigesvensk, men som derimot fins i norsk, er muligheten for å la subjunksjonen bli stående i en underordna setning der subjektposisjonen er tom, som i Det tycker jag att är ganska onödigt.

Spesifikt finlandssvenske ord og uttrykk (kalt finlandismer på svensk) har en varierende bakgrunn. Noen har oppstått i finlandssvensk, som når det som på norsk kalles SFO (skolefritidsordning) heter fritids på sverigesvensk men eftis på finlandssvensk (av efter ‘etter’). Andre er gamle skandinaviske ord som har falt ut av bruk i svensk, noen er lån fra andre språk, som tysk eller russisk, men majoriteten er lånt fra finsk. Også oversettelseslånene fra finsk er tallrike.

Dialekter

De svenske dialektene i Finland deles vanligvis i fire hovedområder:

  • Österbotten
  • Åland
  • Åboland
  • Nyland

Noen av de trekkene som skiller dialektene fra standardspråket, er gamle trekk som er bevart i dialektene (arkaismer), mens andre har oppstått i dialektene i seinere tid (novasjoner). Blant arkaismene kan det nevnes at mange finlandssvenske dialekter har beholdt diftongene i ord som stein og høy, mens standardspråket har sten og hø. I Nyland fins det også dialekter som har bevart hard uttale av g og k foran fremre vokaler, som i gikk og köl ‘kjøl’. De øvrige finlandssvenske dialektene har palatalisering av g og k også inne i ord, som i bättjin ‘bekken’ og väddjen ‘veggen’. Et annet framtredende trekk blant novasjonene er apokope.

I de finlandssvenske dialektene finner en altså visse trekk som også forekommer i skandinavisk språk utafor Finland. Samtidig er de finlandssvenske dialektene innbyrdes forskjellige.

Noen finlandssvenske forfattere

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Svensk

Marit Julien
Professor i nordiske språk, Lunds universitet