Anu Kaipainen var en finsk forfatter. Hun var lærerutdannet, hadde verv i forfatterforeningen, og bodde en periode rundt 1980 i Norge mens ektemannen var ambassadør.

Forfatterskapet hennes er noe preget av oppveksten i Viborgs län, som var krigsskueplass og ble russisk etter fortsettelseskrigen. Hun skrev fjernsynsteater, og ca 20 romaner, blant annet Magdaleena ja maailman lapset, 1969, Magdaleena og verdens barn), om våre dagers virkelighet i Finland; og Surupukuinen nainen (1971, Den sørgekledte kvinne) og On neidolla punapaula (1973, Jomfruen har røde gullbånd) som er et innlegg i den aktuelle debatt om finsk identitet og dens bevarelse.

I romanen Granaattiomena (2002, Granateplet, nominert til Finlandiaprisen) handler det om ei mor som må forholde seg til sønnens homofili. Kaipainen blanet ofte samtidstematikk med gamle myter og legender for å få frem sitt budskap.

Ingen av hennes bøker er oversatt til norsk; på svensk finnes Arkkienkeli Oulussa (1967, Ärkeängeln i Uleåborg).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.