Edith Södergran

finlandssvensk forfatter; født i St. Petersburg hvor hun gikk på tyskspråklig skole. I skoleårene skrev hun tradisjonelle dikt på flere forskjellige språk. 1911–14 ble hun behandlet for tuberkulose på et sanatorium i Sveits. Södergran var påvirket av tysk ekspresjonisme, russisk futurisme og fransk symbolisme. Debutsamlingen Dikter utkom 1916. Under novemberrevolusjonen 1917 mistet familien alt unntatt sommerstedet i Raivola på Karelske nes. Fattigdom, sykdom og isolasjon preget etter dette hennes liv. Ikke desto mindre kommer en heroisk livsdyrkelse sterkt påvirket av Nietzsche til uttrykk i Septemberlyran (1918). I Rosenaltaret (1919) og Framtidens skugga (1920) er natur- og landskapsbilder bærere av stemninger og visjoner. I Landet som icke är, som ble utgitt i 1925, etter hennes død, har antroposofen Rudolf Steiner ledet henne mot stillferdig resignasjon og evighetslengsel. I Södergrans egen levetid var det knapt andre enn Hagar Olsson som hadde forståelse for hennes diktning; i ettertid står hun som den store fornyeren av svensk – og nordisk – lyrikk. Samlade skrifter 1990–96.

Videre lesning

• Anbefalt litteratur