Bo Carpelan

Bo Carpelan, finlandssvensk forfatter, litteraturkritiker og bibliotekar; friherre. Fil.dr. 1960 på en avhandling om Gunnar Björlings tidlige diktning. Hans litterære produksjon omfatter de fleste sjangere: barnebøker (Anders på ön, 1959; Anders i stan, 1962), radio- og fjernsynsdramatikk, en rekke oversettelser, romaner (Rösterna i den sena timmen, 1971; Urwind, 1993) og kriminalromaner (Vandrande skugga, 1977).

Som lyriker var han av de aller fremste i finlandssvensk etterkrigslitteratur. Carpelan debuterte 1946 med samlingen Som en dunkel värme, som ble etterfulgt av blant annet Landskapets förvandlingar (1957), Den svala dagen (1961), Gården (1969), Källan (1973), I de mörka rummen, i de ljusa (1976, for denne samlingen ble han tildelt Nordisk Råds litteraturpris for 1977), Dagen vänder (1983) og År som löv (1989). Hans lyrikk var fra begynnelsen av melodisk, stemningsskapende og symbolmettet, men etter hvert ble han enklere og stadig mer konsentrert i formen. – Svenska Akademiens nordiska pris 1997.