Bo Carpelan var en finlandssvensk forfatter, litteraturkritiker og bibliotekar. Som lyriker var han av de aller fremste i finlandssvensk etterkrigslitteratur, men han huskes i like stor grad for sin allsidighet.

Hans litterære produksjon omfatter de fleste sjangere: barnebøker (Anders på ön, 1959; Anders i stan, 1962), radio- og fjernsynsdramatikk, en rekke oversettelser, romaner (Rösterna i den sena timmen, 1971; Urwind, 1993) og kriminalromaner (Vandrande skugga, 1977).

Carpelan debuterte 1946 med samlingen Som en dunkel värme, som ble etterfulgt av blant annet Landskapets förvandlingar (1957), Den svala dagen (1961), Gården (1969), Källan (1973), I de mörka rummen, i de ljusa (1976, for denne samlingen ble han tildelt Nordisk Råds litteraturpris for 1977), Dagen vänder (1983) og År som löv (1989). Hans lyrikk var fra begynnelsen av melodisk, stemningsskapende og symbolmettet, men etter hvert ble han enklere og stadig mer konsentrert i formen.

Han tok doktorgrad i 1960 med en avhandling om Gunnar Björlings tidlige diktning. Han arbeidet ved Helsingfors' bibliotek fra 1946 til 1980 – etterhvert som nestleder for biblioteket, og som litteraturkritiker fra 1950 til 1964. Han tilhørte en adelsslekt, og hadde tittelen friherre.

I tillegg til Nordisk Råds litteraturpris mottok han Svenska Akademiens nordiska pris i 1997, Finlandiaprisen i 1993 og 2005, den svenske barnebokprisen Expressens Heffaklump i 1982 for Julius Blom, og flere andre priser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.