Fänrik Ståls sägner, diktsyklus av Johan Ludvig Runeberg. Den omfatter to samlinger, den første utkom i 1848, den andre i 1860. Verket gjengir fortellinger fra krigen i 1808 og 1809. Fänrik Ståls sägner regnes som et finsk nasjonalepos og er ved siden av Tegnérs Fridtjofs saga den mest yndede versdiktning på svensk språk. Diktene ble filmatisert i 1926.

Diktene er preget av djerv heroisme og nasjonalisme og fortelles til en ung dikterstudent av den gamle veteranen Fänrik Stål. Som for mange andre «historiske» dikt gjelder også for Fänrik Ståls sägner at den historiske virkeligheten som ligger til grunn for diktene, ikke er den avgjørende. Mange av diktene har historiske personligheter side om side med oppdiktede, og flere av episodene som skildres har vesentlige trekk som ikke er basert på historiske fakta. Dette gjelder for eksempel diktene om Sandels ved Virta bro, Döbeln ved Juutas og Adlercreutz ved Siikajoki. Runeberg gikk bevisst inn for å utelate alt som har sammenheng med menneskelig svakhet og begrensning, og la isteden vekt på heroiske momenter som kunne gi hans folk idealer og manende eksempler.

Fänrik Ståls sägner har mer enn noe annet verk, muligens bortsett fra Kalevala, bidratt til å vekke finnenes fedrelandskjærlighet og har i landets skjebnestunder vært en nasjonal kraftkilde. Den hyllesten til Finlands land og folk som innleder første samling, Vårt land, vårt land, ble straks Finlands nasjonalsang.

Runeberg har i «fänrikarna» med forkjærlighet skildret enkle mennesker som iblant kan være både komiske og ringeaktede, men som i avgjørende øyeblikk hever seg til sann heroisme. Eksempler er Sven Dufva, Trosskusken, Lotta Svärd og No: 15 Stolt. Verseform og stil er preget av enkelhet og folkelighet med til dels kjente ballade- og viserytmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.