Vårt land, vårt land, vårt fosterland

Vårt land, vårt land, vårt fosterland er Finlands nasjonalsang, skrevet av Johan Ludvig Runeberg i 1843. Melodien som brukes som nasjonalsang er komponert av Fredrik Pacius i 1848. Den finske gjendiktningen Oi maamme, Suomi, synnyinmaa er ved Paul Cajander fra 1889.

Den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg skrev diktet "Vårt land" i 1843. Runeberg satte selv den første melodien til sangen, og den ble sunget ved byen Borgås 500-årsjubileum i 1846.

Diktet ble først kjent etter at Runeberg publiserte det som innledningsdikt i samlingen Fänrik Ståls sägner i 1848.

Samme år satte den tysk-finske komponisten Fredrik Pacius den nå så kjente melodien til diktet, og i denne formen ble det første gang sunget ved Helsingfors-studentenes vårfest, Floradagen, 13. mai 1848.

Sangen ble gjendiktet til finsk som Oi maamme, Suomi, synnyinmaa av Paul Emil Cajander i 1889, basert på en tidligere gjendiktning fra 1867 av Julius Krohn.

Foruten Runeberg og Pacius har flere finske og svenske komponister satt melodi til diktet.

Den estiske nasjonalsangen Mu isamaa, mu õnn ja rõõm, med tekst av Johann Voldemar Jannsen, er inspirert av Runeberg, og bruker også Pacius' melodi.

Ifølge Uppslagsverket Finland har "Vårt lands" posisjon som nasjonalsang vært utfordret en rekke ganger,

  • "Svaolaisen laulu" av August Ahlqvist-Oksanen, tonesatt av Karl Collan, ble foreslått i 1850.
  • "Herää Suomi!" av Arvi Jänne, tonesatt av Emil Genetz ble foreslått i 1881.
  • Et utdrag av Armas Järnefelts kantate "Isänmaan kasvot" med tekst av Veikko Antero Koskenniemi, ble foreslått i 1928.
  • Hymneavsnittet fra Jean Sibelius Finlandia, med tekst av tenoren Wäinö Sola, ble foreslått i 1938 og på nytt ved starten av 2000-tallet, denne gang med tekst av Veikko Antero Koskenniemi.

"Vårt land" har elleve vers, og det er vers nr. én og elleve som synges som nasjonalsang.

Vers 1

Vårt land, vårt land, vårt fosterland,

Ljud högt, o dyra ord!

Ej lyfts en höjd mot himlens rand,

Ej sänks en dal, ej sköljs en strand,

Mer älskad än vår bygd i nord,

Än våra fäders jord.

Vers 11

Din blomning, sluten än i knopp,

Skall mogna ur sitt tvång;

Se, ur vår kärlek skall gå opp

Ditt ljus, din glans, din fröjd, ditt hopp,

Och högre klinga skall en gång

Vår fosterländska sång.

Vers 1

Oi maamme, Suomi, synnyinmaa,

soi, sana kultainen!

Ei laaksoa, ei kukkulaa,

ei vettä rantaa rakkaampaa,

kuin kotimaa tää pohjoinen,

maa kallis isien!

Vers 11

Sun kukoistukses kuorestaan

kerrankin puhkeaa,

viel lempemme saa nousemaan

sun toivos, riemus loistossaan,

ja kerran, laulus synnyinmaa

korkeemman kaiun saa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.