Veikko Huovinen var en finsk forfatter, best kjent som «ødemarkshumorist» fra Nordøst-Finland, ofte med en eksentrisk, klartseende eneboer som hovedperson.

Huovinen var utdannet forstmann og debuterte med novellesamlingen Hirri i 1950, deretter romanen Havukka-ahon ajattelija (1952, svensk oversettelse Konsta, 1954, mer ordrett oversettelse «Tenkeren fra Haukbrenna»). Senere beveget han seg fra pasifistisk samfunnssatire i Rauhanpiippu (Fredspipen, 1956), til naturskildring i Hamsterit (1957, svensk oversettelse Hamstrare, 1979), og til en skøyeraktig satire om to unge menns gastronomiske oppdagelsesreiser, Lampaansyöjät (1970, svensk oversettelse Fårätarna, 1977). Puukansan tarina (Fortellingen om trefolket, 1984) er et epos om forholdet mellom mennesker og natur. Han har også skrevet en parodisk Hitler-biografi, Veitikka (Skøyeren, 1971) og lignende satirer om Stalin og Peter den store.

Hans selvbiografi Muina miehinä utkom i 2001. Han mottok Pro Finlandia-medaljen i 1969, Kivi-prisen i 1970 og fikk et æresprofessorat i 1999.

Huovinens Havukka-ahon ajattelija er en av finsk litteraturs bestselgere, og har passert 190.000 i opplag.

Han er bare oversatt til norsk med én novelle i antologien Finland forteller (1982). På svensk finnes tre bøker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.