finsk forfatter, fikk sitt gjennombrudd med novellesamlingen Manillarepet (1957, norsk overs. 1962), fulgt av bl.a. Røtter i vinden (1959), Like for like (1961), Oberstens sjåfør (1966), alle med krigen eller militærliv som bakgrunn. Meri representerer etterkrigsgenerasjonens syn på krigen. Han skildrer ikke hendelsene realistisk, men bruker ofte makaber humor for å kritisere det absurde ved krigen. Av hans øvrige produksjon bør nevnes romanene Kvinnen i speilet (1963), den selvbiografiske Sersjantens sønn (1971, norsk overs. 1973), som 1973 gav ham Nordisk råds litteraturpris, og Ordenes fødsel (1982) samt forfatteren Aleksis Kivis biografi Aleksis Stenvalls liv (1973) og Mannerheim-biografien C. G. M. Marskalken av Finland (1989).
Meri har i de senere år også skrevet skuespill og hørespill. Hans forfatterskap kjennetegnes ved ypperlig fortellertalent og humor.