Volter Kilpi var en finsk forfatter, som etter noen tidlige romaner i nyromantisk stil (Bathseba, 1900; Parsifal, 1902, Antinous, 1903) fikk et nytt gjennombrudd på 1930-tallet.
Et hovedverk er romanen Alastalon salissa (1933, svensk oversettelse I salen på Alastalo 1997). I Verdens litteraturhistorie (bind 6, 1992) skriver Eigil Søholm at «dens blanding av hjemstavnsmotiv og stilmodernisme var som å se Proust i vadmel og Joyce i en finsk storstue.»
Både der, og i romanen Kirkolle (1937, «Til kirke») og novelle-samlingen Pitäjän pienempiä. Saaristoväkeä arkisillaan (1934, svensk I stugan på Ylistalo 1976, bokstavelig oversettelse «De mindre i sognet, hverdager i skjærgården») skildrer Kilpi sin sørvest-finske hjemstavn, med bønder, småbrukere og sjøfolk, i en språkdrakt som sterkt avviker fra den gjengse, og viser seg som en språkskaper uten like i finsk litteratur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.